Vi har flere eksempler på at innvandrere ikke blir invitert på kirkekaffe. Fordi mange innvandrere opplever at de ikke blir tatt vare på i norske menigheter, søker de til etniske menighetene, sier daglig leder Rune Fiskerstrand i KIA til Vårt Land.
Konsulent Jorunn Sundby i KIA sier at det finnes flinke menigheter i statskirken, men at norske frikirker generelt er flinkere til å møte innvandrere.
Fiskerstrand trekker også fram en annen forklaring til de mange etniske menighetene: Tilhørighet til en konfesjon er viktig, og kun et fåtall av innvandrerne er lutheranere. De fleste har pinsetilknytning, og er vant til en karismatisk kristendom. Disse kjenner seg ikke alltid like godt igjen i Norge.
Mange etniske menigheter driver et aktivt arbeid blant sine egne, og når langt.
Kinesere, tamiler og iranere er blant de svært aktive. Det er mange som blir kristne.
Disse går Den norske kirke glipp av, påpeker Fiskerstrand.
Det er også etniske menigheter som ikke søker samarbeid. Årsaken er kulturell og språklig.
Noen ønsker å ta hensyn til dem som ikke kan norsk. Disse er gjerne gamle og ikke så fleksible.
