For befolkningen generelt gikk andelen sysselsatte ned fra med 0,8 prosentpoeng. Antall sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere i alderen 16-74 år økte med 4.600 personer, men når sysselsettingsprosenten likevel gikk ned, skyldes det at antall bosatte førstegenerasjonsinnvandrere i alt økte enda sterkere, melder Stastistisk sentralbyrå.
Nordiske førstegenerasjonsinnvandrere hadde høyest sysselsetting med 72,1 prosent, et nivå som også overstiger sysselsettingen for hele befolkningen.
Lavest sysselsetting finner vi blant innvandrere fra Afrika med 43,7 prosent. Av de ikke-vestlige innvandrerne var det de fra Sør- og Mellom-Amerika som hadde høyest sysselsetting med 59,6 prosent. Ellers hadde innvandrere fra Asia og Øst-Europa en sysselsetting på henholdsvis 50,8 og 56,9 prosent.
I hele befolkningen hadde menn og kvinner en sysselsetting på henholdsvis 73,5 og 66,5 prosent. Tilsvarende tall for førstegenerasjonsinnvandrere var henholdsvis 62,5 og 52,7 prosent.
Finnmark har høyest sysselsetting
Finnmark er det fylket som hadde høyest andel sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere 4. kvartal
2002 med 68,1 prosent. Dette tilsvarer også nivået for hele Finnmarks befolkning. Dernest hadde både Akershus og Sogn og Fjordane en sysselsettingsprosent på 65,2. Lavest sysselsetting blant innvandrere finner vi i Telemark og Vest-Agder, begge med 52,2 prosent.
Statistikken er en del av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som utkom i juni 2002. Sysselsettingstallene baserer seg både på arbeidstakerregisteret og lønns- og trekkoppgaveregisteret. På den måten blir også mindre lønnsforhold inkludert i statistikken. Tall for selvstendige bygger på selvangivelsesregisteret. For mer informasjon, se “Om statistikken”. Denne nye registerbaserte sysselsettingsstatistikken for innvandrere erstatter den tidligere arbeidstakerstatistikken for innvandrere som kun har bygget på arbeidstakerregisteret.
