Størst økning var det av afghanere og irakere, mens antall Kosovo-albanere gikk ned med drøyt 1 100 personer. Det er fremdeles flest bosatte flyktninger fra Bosnia-Hercegovina.
De største flyktninggruppene kom fra Bosnia-Hercegovina og Irak, med henholdsvis 13 000 og 11 500 personer. Antall flyktninger med landbakgrunn fra Serbia-Montenegro gikk ned med drøyt 1 100 personer i løpet av 2001. Dette kan i stor grad forklares med den frivillige tilbakevendingen av Kosovo-albanere til Kosovo, som startet i løpet av 1999.
En tredel av flyktningene fra Øst-Europa
Flyktninger er førstegenerasjonsinnvandrere (familie regnet med) som har kommet til Norge fordi de av en eller annen grunn har måttet flykte, og de utgjorde 28 prosent av hele innvandrerbefolkningen per 1. januar 2002. De inngår også i statistikken over innvandrerbefolkningen. De barna flyktningene har fått etter at de kom til Norge, regnes ikke som flyktninger. En tredel av flyktningene hadde bakgrunn fra Øst-Europa, mens resten kom fra land i den tredje verden (Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika og Tyrkia).
Tre firedeler av dem med flyktningbakgrunn i Norge var per 1. januar 2002 registrert som hovedperson (flyktning), mens de resterende flyktningene hadde familietilknytning til en slik flyktning. Av dem som var registrert som hovedpersonflyktninger, kom nesten 65 prosent som asylsøkere og 23 prosent som overføringsflyktninger.
Oslo hadde flest flyktninger
Nær en tredel av alle som inngikk i flyktninggruppen 1. januar 2002, bodde i Oslo. Antall flyktninger i Oslo økte med 1 600 personer fra året før. Flyktninger bosatt i Oslo utgjorde 5 prosent av den totale folkemengden i hovedstaden. Samtidig utgjorde innvandrerbefolkningen i Oslo 20 prosent av folketallet. Tar vi utgangspunkt i absolutte tall, var det igjen Oslo og Akershus som hadde flest flyktninger 1. januar 2002, mens Finnmark og Hedmark mistet en del flyktninger i løpet av 2001, henholdsvis 180 og 70.
