Mot slutten av året innvilget myndighetene et generelt amnesti for alle kosovoalbanere. Justisminister Grete Faremo erklærte at kirkeasylet dermed var avviklet.
En sannhet med sterke modifikasjoner, skulle det raskt vise seg.
– Kirkeasylanter har vi hatt hele tiden, men nå er det færre enn før. Til gjengjeld blir de sittende mye lenger. Det henger nøye sammen med at de ikke får noen oppmerksomhet i mediene og at politikerne ikke engasjerer seg, sier Henrik Broberg fra Regnbuen antirasistiske organisasjon i Tromsø til Aftenposten.
Regnbuen har vært støttegruppe for kirkeasylanter siden 1993, og sammen med Inger Nesvåg i Oslo bispedømmeråd fører Broberg landets eneste oppdaterte statistikk over hvor mange som faktisk bor i norske kirkerom.
I UDI har man nemlig ingen slike tall.
– Tror ikke det, nei. Menneskene som sitter i kirkeasyl har fått endelig avslag av utlendingsmyndighetene. Da har vi gjort vårt. De er her ulovlig og er dermed blitt en politisak, forklarer informasjonssjef Geir Løndal.
Ifølge Broberg og Nesvåg sitter akkurat nå 32 personer i kirkeasyl i Norge. 14 av dem er barn.
– Dette er mennesker som har mistet alle rettigheter i det norske samfunnet. Både mat, utdannelse, sosial omsorg, legehjelp og andre livsnødvendigheter må skaffes gjennom frivillige bidrag, forteller han.
