Språkvansker og ulik kulturforståelse vanskeliggjør kjøreopplæringen for innvandrere.
Tema om samfunn og kultur vil bli berørt i den nye toårige trafikklærerutdanningen, sier administrerende direktør i ATL, Leif N. Olsen.
Det vil bli lagt stor vekt på lese- og skrivevansker opplæringen, og det er en fordel også for innvandrere med dårlige norskkunnskaper.
En studie i regi av VOX viser at det mangler opplæringsmateriell som bøker, hefter og annet som egner seg for de fremmedspråklige kandidatene. Teoribøkene som brukes er fra innvandrernes hjemland, og de er oftest ufullstendige for å forberede til kjøring i Norge.
Dersom det er behov for det, kan tolk nyttes både under den praktiske og den teoretiske delen av førerprøven. Men dette viser seg også å kunne by på problemer.
Blant trafikklærere og sensorer er det ulike oppfatninger av nytteverdien av å ha med en venn eller slektning i baksetet under kjøreopplæringen som språklig støtte, sier Marit Rismark ved forskningsavdelingen i Vox.
Noen kjøreskoler rapporterte at dette fungerte bra, mens andre hadde dårlige erfaringer. Det ble observert tolker som hjalp kandidaten mot betaling.
Vox-rapporten viser også at bilkjøring i Norge kan bidra til verdifull samfunnspraksis for innvandrere. Derfor ligger det store utfordringer i å forbedre kjøreopplæringen for denne gruppen.
Fagmiljøet har hatt flere forslag oppe til diskusjon. Mange mener at en eventuell tolk bør være statsautorisert og at det bør legges til rette for mer individuelle læringsløp tilpasset den enkeltinnvandrer.
