I skoleåret 2002/03 fikk elever fra språklige minoriteter i grunnskolen til sammen 1 975 000 timer særskilt norskopplæring og 505 000 timer morsmålsopplæring. Dette utgjorde henholdsvis 3,5 og 0,9 prosent av skolenes samlede lærertimer. I 1998/99 utgjorde særskilt norskopplæring 3,2 og morsmålsopplæring 1,5 prosent av samlede lærertimer.
Med særskilt norskopplæring menes tilleggsopplæring i faget norsk for elever som har annet morsmål enn norsk og samisk.
I 1998 bodde det 67 000 barn med innvandrerbakgrunn i aldersgruppen 6-15 år i Norge (Barn med innvandrerbakgrunn er her definert som barn født i Norge eller utlandet av en eller to utenlandsfødte forelder/re.
Antall barn med innvandrerbakgrunn økte til 84 000 i 2002. Dersom vi antar at alle barna med innvandrerbakgrunn i aldersgruppen 6-15 år gikk på skolen i 2002/03, så var det 40 prosent av samtlige og 86 prosent av de som har to utenlandsfødte foreldre som fikk særskilt opplæring i norsk.
Tilsvarende prosentandel for skoleåret 1998/99 var på henholdsvis 38 og 84 prosent.
Elevtallene viser at på landsbasis gikk antall elever med morsmålsopplæring ned med 4 prosent i 2002/03 sammenlignet med 2001/02. I 2001/02 var det i alt 12 864 elever med annet morsmål enn norsk og samisk som fikk morsmålsopplæring, mens i 2002/03 var tallet på 12 387.
Det var langt færre elever fra språklige minoriteter som fikk morsmålsopplæring i skoleåret 2002/03 enn de som fikk særskilt norskopplæring. Elever med morsmålsopplæring utgjorde 15 prosent av samtlige barn med innvandrerbakgrunn i aldersgruppen 6-15 år, og 31 prosent av dem som er født av to utenlandsfødte foreldre. I skoleåret 2000/01 var de tilsvarende andelene henholdsvis 18 og 38 prosent.
