– Har vi innvandringsstopp i Norge?
Nei. Derimot har Norge en begrenset og regulert innvandring. Det er Utlendingsloven, som ble vedtatt av Stortinget i 1988,
som regulerer hvilke utlendinger som etter søknad kan få tillatelse til å besøke eller bosette seg og arbeide i Norge.
– Hvor mange innvandrere bor i Norge?
I følge Statistisk Sentralbyrå bodde det ved inngangen til 2003 om lag 333 000 personer med innvandrerbakgrunn i Norge –
7,3 prosent av befolkningen. 30 prosent av innvandrerne har bakgrunn fra vestlige land, 70 prosent fra ikke-vestlige land. 277
000 har selv innvandret til landet, mens 56 000 er barn født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. I løpet av 2002 økte
innvandrerbefolkningen med 21 300 personer.
Siden 1990 har antall innvandrere med bakgrunn fra vestlige land økt med 21 000, mens antallet fra ikke-vestlige land har økt
med 144 000. Økningen har vært størst fra land i Øst-Europa. De største innvandrergruppene i Norge kommer fra Pakistan,
Sverige, Danmark og Irak.
– Hvor mange asylsøkere kommer til Norge hvert år?
Antallet varierer fra år til år. Etter en periode med få asylsøkere på midten av nittitallet, steg antallet kraftig til en topp ble nådd
i 2002. Da søkte nesten 17 500 personer om asyl i Norge. I 2003 ser det ut til at antall asylsøkere vil synke noe.
I 2001 og begynnelsen av 2002 kom mange av asylsøkerne (over 40 prosent) fra trygge land, først og fremst i Øst-Europa.
Effektive tiltak som raskere saksbehandling, redusert pengestøtte og informasjonskampanjer har ført til at det nå kommer få
asylsøkere fra disse landene (mindre enn 10 prosent).
I første halvår 2003 kom det flest asylsøkere fra Serbia og Montenegro, Somalia, Afghanistan, Irak og Russland (mange med
tilknytning til Tsjetsjenia).
– Hvor mange flyktninger får beskyttelse i Norge hvert år?
Antall flyktninger som får beskyttelse varierer med antall asylsøkere og hvilke land asylsøkerne kommer fra. På midten av
nittitallet lå tallet på 2000-3000 i året, mens det de fire siste årene har ligget på mellom 4000-5500. Snaut 30 prosent av de
som har fått beskyttelse er overføringsflyktninger som Norge har tatt i mot i samarbeid med FN.
De største flyktninggruppene bosatt i Norge kommer fra Bosnia-Hercegovina, Irak, Vietnam og Iran.
– Er det riktig at bare de som får innvilget asyl har et reelt behov for beskyttelse?
Nei, mange asylsøkere får i stedet opphold av beskyttelsesgrunner (tidligere kalt opphold på humanitært grunnlag). Av de om
lag 17 900 asylsøkerne som fikk sine søknader behandlet i 2002 fikk 2,2 prosent (332 personer) asyl fordi de risikerte
forfølgelse. 11,3 prosent (1741 personer) fikk opphold av andre beskyttelsesgrunner, for eksempel generelle
sikkerhetsproblemer i hjemlandet.
I tillegg fikk 7,9 prosent (1217 personer) søknaden innvilget på grunn av sterke menneskelige hensyn (for eksempel
medisinske årsaker) eller sterk tilknytning til Norge (for eksempel av hensyn til barn etter lang oppholdstid i landet).
– Hvilke ytelser får asylsøkere som bor i asylmottak?
Et asylmottak er et frivillig botilbud for asylsøkere mens søknaden deres er til behandling. Asylsøkere som ikke har egne
midler eller midlertidig arbeid, kan få en støtte på inntil kr. 2790 per måned hvis de bor i mottak der de selv lager maten, mens
de får inntil kr. 1135 hvis de bor i mottak med fri kantine. Etter at en asylsøker har fått avslag på søknaden reduseres støtten,
slik at beboere som selv lager mat får kr. 1655 per måned, mens en person i mottak med fri kost ikke får noen penger.
Reduksjonen foretas fordi asylsøkere som får avslag skal forlate landet umiddelbart. En mottaksplass koster i gjennomsnitt
108 000 kroner per år.
– Er mange asylsøkere kriminelle?
Mediaoppslagene den siste tiden kan tyde på at det er mange kriminelle asylsøkere. Kriminelle som misbruker asylsystemet
ødelegger både for lokalsamfunn og det store flertallet av lovlydige asylsøkere. UDI legger derfor stor vekt på å behandle
asylsaker hvor direktoratet får melding om kriminalitet umiddelbart. Deretter er det politiet som følger opp med å sende ut alle
som får avslag på asylsøknaden så raskt som mulig.
I 2002 fikk UDI rundt 150 anmodninger om hurtigbehandling av asylsøknader fra asylmottak og politi over hele landet på grunn
av kriminalitet. I gjennomsnitt bodde om lag 16 000 personer i nesten 140 mottak gjennom året. Meldingene om kriminalitet
omfattet altså mindre enn én prosent av asylsøkerne.
– Blir alle innvandrere som begår kriminalitet utvist fra Norge?
I utgangspunktet kan alle utenlandske borgere som begår kriminelle handlinger med strafferamme over et visst nivå utvises,
med mindre de risikerer å miste livet eller å bli utsatt for umenneskelig behandling i hjemlandet. Kriminelle innvandrere som er
norske statsborgere straffeforfølges i Norge. For alle utenlandske statsborgere gjøres en konkret vurdering av lovbruddets
alvor mot personens tilknytning til Norge (botid, omsorgsansvar etc.). Jo mer alvorlig et lovbrudd er, jo større er
sannsynligheten for at personen blir utvist. Regjeringen har nylig foreslått å skjerpe reglene for utvisning.
– Hvem kan komme til Norge for å arbeide?
Nordiske borgere trenger ikke arbeidstillatelse, og det gjelder forenklede regler for borgere av EØS- og EFTA-land. Alle andre
må søke om arbeidstillatelse for å kunne jobbe i Norge. De to største gruppene av arbeidere fra land utenfor
EØS/EFTA-området er sesongarbeidere og spesialister.
Sesongarbeidere får arbeidstillatelse for inntil tre måneder, og jobber i hovedsak i landbruket med innhøsting. I 2002 fikk 15
700 personer tillatelse til sesongarbeid. Spesialister med fagutdannelse kan få arbeidstillatelse i Norge for å jobbe innenfor
yrket de er utdannet til. Inntil 5000 spesialister kan få arbeidstillatelse hvert år. I 2003 fikk 1676 personer arbeidstillatelse som
spesialist, hovedsakelig innefor helsesektoren og i bygg- og anleggsbransjen.
– Hvilke familiemedlemmer kan få familiegjenforening i Norge?
Det er som hovedregel bare ektefeller og barn under 18 år som kan få oppholdstillatelse i Norge for å bo sammen med sin
nærmeste familie. Hovedregelen er at den som skal komme til Norge skal være sikret forsørgelse. Dersom personen som er
bosatt i Norge har flyktningstatus (asyl) eller er norsk statsborger, gjelder ikke forsørgelseskravet. I 2002 fikk 14 200
personer innvilget familiegjenforening. 6 300 av disse fikk gjenforening med norske statsborgere. De største gruppene kom fra
Irak, Somalia, Thailand og Russland.
– Hva gjør norske myndigheter for å bidra til at innvandrere blir best mulig integrert i det norske samfunnet?
Stortinget vedtok i juni 2003 en ny introduksjonslov, som innebærer en stor reform for kommunenes arbeid med integrering av
nyankomne flyktninger. Alle nyankomne flyktninger og deres familier får nå rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram som
skal bidra til at de lærer norsk og finner seg til rette i arbeids- og samfunnslivet. I tillegg gjennomføres en rekke tiltak som skal
fremme integrering og hindre at innvandrere utestenges fra det norske samfunnet. En del av disse finnes i regjeringens
handlingsplan mot rasisme og diskriminering.
Videre har regjeringen nylig sendt på høring et forslag om at alle voksne innvandrere som kommer til Norge skal måtte
gjennomføre 300 timers opplæring i norsk og samfunnslære for å kunne få permanent oppholdstillatelse (bosettingstillatelse)
og senere norsk statsborgerskap.
– Interessert i mer informasjon?
Du finner flere fakta og tall på UDIs internettsider, www.udi.no.
På Kommunal- og Regionaldepartementets hjemmeside finner du informasjon om regjeringens politikk: http://www.dep.no/krd/
Også på internettsidene til Statistisk Sentralbyrå finner du mye informasjon om temaet, www.ssb.no.
Dette fakta-arket er utgitt av Utlendingsdirektoratet (UDI) i august 2003
