Flyktninger regnes som en del av innvandrerbefolkningen, og utgjør en tredjedel av hele gruppen av førstegenerasjons innvandrere.
De fleste flyktninger kommer nå som asylsøkere som får innvilget politisk asyl eller opphold på humanitært grunnlag, eller er overført fra FNs høykommissær for flyktningers ulike leire. Tre av fire flyktninger er det som kalles primære flyktninger, de gis beskyttelse i Norge etter vurdering av deres behov.
En tredjedel av flyktningene, 29 000, hadde bodd i landet i kortere tid enn fem år. Dette er litt færre enn blant andre ikke-vestlige innvandrere. Det er langt flere menn enn kvinner blant dem som fikk eget opphold som flyktninger, mens andelen kvinner er størst blant dem som har fått familiegjenforening.
I alt er 43 prosent av flyktningene i Norge kvinner. Blant alle ikke-vestlige innvandrere under ett er andelen 50,5 prosent, i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Det er flyktninger i alle deler av landet, men absolutt flest i Oslo, hvor det bor 24 000 flyktninger, eller 4,7 prosent av byens befolkning.
Oslo og Akershus hadde ved inngangen til 2002 22 prosent av landets folketall, og 37,5 prosent av flyktningene. Om vi ser på alle ikke-vestlige innvandrere, har de to sentrale fylkene like under 50 prosent av dem, mens de har et klart flertall, 56 prosent, av de ikke-vestlige innvandrerne som ikke er flyktninger.
