Tilstrømningen av asylsøkere nådde en topp i 2002 med til sammen 17 500 personer. Den store tilstrømningen har fortsatt i år, og dette er bakgrunnen for de foreslåtte tiltakene. Omlag 80 prosent av dem som søker asyl her i landet får ikke opphold.
– Kapasiteten i statlige asylmottak er nærmest sprengt, og store ressurser er bundet opp i forbindelse med behandlingen av alle asylsakene. Jeg ser det derfor som et stort problem at personer som ikke har behov for beskyttelse, søker asyl i Norge. Det er derfor helt nødvendig å iverksette tiltak som kan bidra til å redusere tilstrømningen av asylsøkere, sier kommunal- og regionalminister Erna Solberg.
– Målet er å få asylankomstene neste år ned til maksimalt 10 000 personer, sier Solberg. – Da vil vi kunne ta vare på dem som har et særlig behov for beskyttelse på en bedre måte. Det er vi jo også forpliktet til i tråd med internasjonale konvensjoner.
Kommunal- og regionaldepartementet arbeider for tiden med nye forskriftsregler om vilkårene for å anerkjennes som flyktning. Reglene skal bli enklere å forstå.
I tillegg til planlagte informasjonstiltak i land og regioner som det kommer mange asylsøkere fra, omfatter Regjeringens tiltak blant annet reduksjon i kontantytelsene til asylsøkere i mottak og bortfall av tilbud i mottak for asylsøkere med endelig avslag. Barnefamilier og andre særskilte grupper er unntatt.
Videre skal det fra 1. januar neste år innføres en ny hurtigprosedyre for behandlingen av asylsøknader til personer fra trygge land. Prosedyren innebærer at det innen 48 timer etter registrering både skal fattes vedtak i asylsøknaden, og at personen skal sendes tilbake til hjemlandet. Arbeidet med uttransport av personer som har fått endelig avslag skal også effektiviseres. I tillegg arbeides det aktivt med å inngå tilbaketakelsesavtaler med land hvor det er problemer med å få til rask retur, og det er utarbeidet returprogram for enkelte grupper. Gjennom raskere og flere tvungne uttransporteringer ønsker Regjeringen å stimulere til flere frivillige returer. Det kan også bli aktuelt å utrede en forenklet klageprosedyre for asylsøkere fra enkelte land.
I tillegg vil Regjeringen vurdere praksis i forhold til de større ankomstgruppene; deriblant asylsøkere fra Russland/Tsjetsjenia, Afghanistan, Serbia og Montenegro og fra Somalia. Det er som kjent besluttet en midlertidig stans i behandlingen av asylsøknader fra somaliere.
Bakgrunnen for dette er at det har vært en stor økning i antall somaliske asylsøkere som har kommet til Norge den siste tiden. Andre europeiske land har strammet inn sin praksis overfor asylsøkere fra Somalia og avslår nå flere saker. – Jeg mener derfor at den gjennomgang av praksis som UDI nå gjør, er viktig for at Norge skal komme på linje med praksis i andre europeiske land, sier Erna Solberg.
Kommunal- og regionalministeren vurderer også å endre utlendingsforskriften ved å innføre et generelt krav om underhold ved familiegjenforening. Visse unntak vil bli vurdert. Samtidig vil Solberg se på hele regelverket rundt underholdskrav, blant annet om størrelsen på inntektskravet bør justeres. 1. november i år endres for øvrig utlendingsforskriften slik at det stilles krav om underhold for familiegjenforening mellom ektefeller/samboere der en av partene er under 23 år. Det gjøres unntak for visse grupper. Denne endringen er et ledd i arbeidet mot tvangsekteskap.
Regjeringen vil videreføre sin politikk for å gjøre det enklere å rekruttere arbeidskraft fra utlandet når det er aktuelt. Større muligheter for arbeidsinnvandring kan bidra til at personer som først og fremst søker bedre levekår, prøver å komme hit som arbeidstakere, ikke som asylsøkere. Det kan bidra til å minske noe av trykket på asylinstituttet. Regjeringen har heller ikke til hensikt å legge restriksjoner på den frie bevegeligheten for personer når EØS utvides neste år. Arbeidstilsynet kan gripe inn mot lønns- og arbeidsvilkår som er vesentlig dårligere enn det som er vanlig i det norske arbeidsmarkedet.
