Endringen vil også omfatte norske borgere som ønsker å få sin ektefelle eller samboer til Norge.
Forskriftsendringen som vil tre i kraft fra og med 1. november 2003, er en del av Regjeringens tiltaksplan mot tvangsekteskap som ble lagt fram våren 2002.
Endringen innebærer at det innføres, eller ikke unntas fra, et krav om underhold ved familiegjenforening med ektefelle eller samboer der en av partene er under 23 år. Samboerne må ha bodd sammen i minst to år, akte å fortsette samlivet og ikke være gift med en annen person.
Endringen innebærer at underholdskravet må oppfylles av den som bor i Norge, og at det ikke vil være mulig å stille garanti fra en tredjeperson for å oppfylle underholdskravet. Dette vil også gjelde for personer som planlegger å gifte seg etter innreise.
Unntak
Det vil fortsatt kunne dispenseres fra underholdskravet der særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det. Dispensasjonsbestemmelsene praktiseres imidlertid strengt.
Endringen gjelder ikke for familiegjenforening med personer som har fått innvilget asyl, eller overføringsflyktninger som har fått arbeids- eller oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 22 fjerde ledd, forutsatt at partene var gift før hovedpersonen reiste inn i riket.
Vurderer ytterligere innstramning
Bak forskriftsendringen ligger en antakelse om at jo yngre partene er, dess vanskeligere er det å motstå press fra familien. Når partene er unge, kan et arrangert ekteskap lettere i realiteten bli et tvangsekteskap. Ved å innskrenke adgangen til familiegjenforening gjennom å stille krav til underhold når minst en av partene er under 23 år, håper en å redusere ekteskapspresset for den yngste gruppen av de som utsettes for tvangsekteskap.
I følge Kommunaldepartementet vurderer regjeringen ytterligere innstramninger i regelverket om underholdskrav. Det vurderes om det bør gjelde et slikt krav generelt, og hvordan inntektskravet skal praktiseres.
