Ifølge Statistisk Sentralbyrå var det ved utgangen av august 1.157 arbeidsledige innvandrere i Østfold. Det er 300 flere enn ved samme tid i fjor.
Rektor ved den fremmedspråklige skolen Lislebyveien i Fredrikstad, Fred Carlo Andersen, tror det er flere grunner til at innvandrere sliter med å komme inn på det norske arbeidsmarkedet.
Lislebyveien Skole driver norsk-undervisning for 350 innvandrere – og når de er ferdig her bærer det ut på det norske arbeidsmarkedet. Men en dyster statistikk tyder på at det kan by på problemer.
– De har ikke det samme utgangspunktet som nordmenn har når det gjelder det å reelt kunne skaffe seg jobber. Spesielt gjelder det evnen til å snakke norsk, og å forstå og gjøre seg forstått i arbeidslivet. Og om de har kommet seg opp på et nivå der de reelt kan konkurrere med nordmenn om en jobb, så kommer arbeidsgivernes holdninger til tider i veien, mener Andersen.
Selv om mange har en jobb er det et problem at store grupper står utenfor arbeidsmarkedet. Hovedproblemet for både første og andre generasjon er at de ikke får jobb selv om de har kvalifikasjonene. I Norge fokuserer vi sterkt på integrering, og stiller høye krav. Samtidig vurderes ikke de samme personene i arbeidsmarkedet. Hvis man ikke er en del av arbeidsmarkedet er det nesten umulig å integreres, sier lederen for antirasistisk senter Naddem Butt til Klassekampen.
En stor del av problemet ligger i arbeidsgivernes holdninger. Mange har vent seg til situasjonen og tenker at det bare er sånn at arbeidsløsheten blant etniske minoriteter er høyere enn blant nordmenn, legger han til.
