Boka pisker vår samvittighet gang på gang, den er nesten for tøff å lese selv for en så religionskritisk anmelder som undertegnede, skriver hun.
“Boka gjør at man nesten blir oppgitt over menneskenes naive og sterke instinktive behov for en høyere kraft, en kraft som kan ta hele ledelsen fra dem og vise vei, og gi dem håp og kjærlighet.”
Samfunnsviter Nina Dessau anmeldte boka i Ny Tid og ga den hard medfart. Hun synes ikke at boka har stort å bidra med i islamdebatten.
– Denne boka er laget etter en klipp- og lim-teknikk. Man har hentet stoff litt her og der og limt det sammen. Det blir en ganske kjedelig bok å lese. Selv om man ikke er enig, kan man vanligvis i en bok, plukke et eller annet faktum. Men her er ingen ting til å stole på. Man møter de merkeligste påstander, uten at man vet hva man skal gjøre med det, hevder Dessau.
Førsteamanuensis ved Universitet i Oslo, Kari Vogts sa til Universitas at boka «er irrelevant i arbeidet studentene holder på med, på samme måte som Sions vises protokoller ville være irrelevant for studier i jødedom.»
