Ikke-vestlige innvandrerkvinner utsettes for like mye vold i hjemmet som vestlige menn møter ute på byen i løpet av en vanlig helg, viser tall fra Statistisk sentralbyrås undersøkelse om voldsofre blant innvandrere og nordmenn.
Undersøkelser viser også at de færreste innvandrerkvinner oppsøker hjelp.
I tillegg til tallene fra politiets sentrale registreringssystem i 2001, viser tall fra krisesentersekretariatet at mellom 32 og 35 prosent av brukerne på landets krisesentre er innvandrere.
2.478 kvinner var i kontakt med krisesentrene i 2002. Av disse hadde 440 ikke-vestlig bakgrunn. 237 av disse var fra Russland, de baltiske landene, Thailand og Filippinene.
Leder Tove Smaadahl i krisesentersekretariatet tror etnisk norske kvinner ofte har større nettverk og flere ressurser til å klare seg selv.
-Etter hvert som innvandrerkvinnene får informasjon, ser vi at også disse kvinnene bryter ut av forhold med vold. Vi må øke innsatsen for å styrke innvandrerkvinners muligheter, sier hun
I arbeidet med sin innstilling til justisminister Odd Einar Dørum, har Kvinnevoldsutvalget samlet en rekke erfaringer fra ulike organisasjoners og trossamfunns arbeide med vold mot kvinner som tilhører etniske minoriteter.
Islamsk Råd, Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigheter (KIM), Minhaj-ul-Quran – en norsk menighet med 6.000 muslimske medlemmer – og World Islamic Mission har også kommet med innspill til utvalget.
