Det sier forsker og sosialantropolog Christine Jacobsen ved Universitetet i Bergen til BT.
– I Europa har hodeplagget fått ny popularitet etter franske kvinners kamp for muslimenes stilling. Det muslimske hodeplagget, eller hijab, har fått en rekke ulike betydninger, sier Jacobsen.
Hun har forsket på unge muslimer i Frankrike, og ga i fjor ut en boken «Tilhørighetens mange former» om hverdagen til unge muslimer i Norge.
– Noen oppfatter hijab som en religiøs plikt. For andre har det et mer politisk innhold, et ønske om å bli akseptert i samfunnet. For mange uttrykker det identitet. Noen er bevisste, andre gjør det bare fordi «man kler seg slik», sier stipendiaten ved avdelingen Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner.
Hun mener det er naivt å tro at kvinneundertrykking i muslimske miljøer forsvinner med en kollektiv avsløring.
– Ett aspekt ved hijab handler om synet på seksualitet og forholdet mellom kjønnene. Men å si at hodeplagget i seg selv er undertrykkende, er feil. Underordning av kvinnens posisjon har en rekke andre drivkrefter, både økonomiske, sosiale og kulturelle.
– Studier fra Frankrike og Norge viser ikke noen entydig sammenheng mellom bruk av hijab og hvorvidt kvinnen er likestilt. Men det viser seg at enkelte bruker det for å øke sin deltakelse i samfunnet. Unge jenter bruker for eksempel sjal for å oppnå tillit hos religiøse foreldre, og får dermed lettere tillatelse til å gå på en klassefest.
