Mens 28 prosent av innvandrerguttene hadde så mye psykiske plager at det antas å gå ut over atferden i hverdagen, var tilsvarende tall hos etnisk norske gutter 11 prosent.
Hos jentene var det ingen forskjeller mellom de to kulturgruppene, her lå tallet på rundt 20 prosent, viser doktorgradsavhandlingen til Brit Oppedal ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. De to undersøkelsene som danner grunnlaget for avhandlingen er gjort blant nesten 8.500 elever i 8. til 10. klasse i Oslo.
– Vi antar at innvandrere har en økt risiko for depressive plager på grunn av den bakgrunnen de har; de har flyttet, de har kanskje hatt traumatiske opplevelser, de har brutt med familiebånd, og kanskje opplevd rasisme dit de er kommet. Men i dette perspektivet rapporterer de tilbake om at de klarer seg veldig bra, sier Brit Oppedal til Dagsavisen.
Funnene er offentliggjort i en doktorgradsavhandling, som hun forsvarer fredag på Universitetet i Oslo.
Undersøkelsen viser at det er andre generasjons ungdommer som er mest utsatt for psykiske problemer.
– Minoritetsungdommene forteller at det er majoritetssamfunnet som skaper flest problemer for dem, sier Oppedal.
Hun understreker at det er store forskjeller mellom de ulike etniske gruppene når det gjelder psykiske problemer.
Doktorgradsavhandlingen viser at det å ha både forståelse og kompetanse på det norske samfunnet, kombinert med egen etnisk kulturkompetanse, fremmer den psykisk helsen hos innvandrerungdom.
