Foto: Wikimedia Commons
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Norsk Teknisk Museum åpnet i går den største vitensenterutstillingen kalt “Sultans of Science – Islamic Science Rediscovered.” Vandrerutstillingen vises for første gang i Europa og er museets største satsing i år.
I forbindelse med utstillingen har vi funnet fram til en artikkel fra Illustrert Vitenskap som var publisert i januar 2007.
Her er et sammendrag fra artikkelen:
Selv om det nå sjelden blir anerkjent, er den såkalte “vestlige” vitenskapen i dag i høygrad preget av tankegang og metoder som i sin tid ble utviklet av arabiske lærde. Dette skriver Illustrert Vitenskap.
Forholdet mellom europeere og arabere i middelalderen var preget av mistro til hverandre. De to mente at de representerte den sanne tro. I Europa ga det anstrengte forholdet anledning til myter om araberne som hensynsløse mordere, mens araberne betraktet europeerne som primitive villmenn. Selv om begge parters fremstilling var sterkt overdrevne, var det arabiske bildet av europeerne likevel det som lå nærmest sannheten.
På 1100-tallet var arabiske verdenen midt i en imponerende kulturell oppblomstring, ikke minst som følge av en ny tro, islam, som bredte seg i Midtøsten. Nord-Afrika og helt til Europa. I denne gullalderen, som varte fra ca. 900 til 1300 e.kr, var den arabiske sivilisasjonen mye mer avansert enn den europeiske, og det var araberne som satte dagsordenen innen alle vitenskapsgrener.
I middelalderens Europa ble vitenskapen holdt i et jerngrep av den kristne kirken, som avgjort ikke hadde noe velvillig syn på studier av skaperverket. Tvert om ble det blant annet ansett som kjettersk å utføre anatomiske studier på lik.
Imens gjorde arabiske leger, astronomer og matematikere en rekke vitenskapelige landevinninger. Selv om det nå sjelden blir anerkjent, er den såkalte “vestlige” vitenskapen i dag i høygrad preget av tankegang og metoder som i sin tid ble utviklet av arabiske lærde.
Da arabisk vitenskap begynte å blomstre for alvor på 900-tallet, utgjorde den arabiske verdenen og islam allerede et verdensrike. På under hundre år inntok araberne et område som strakte seg fra Indus elven i øst til Nord-Spania i vest.
I forhold til andre religioner og kulturer i middelhavsområdet fremsto islam og de arabiske samfunnene som mye mindre undertrykkende mot folket. I motsetning til middelalderens kristne inkvisisjon brukte de muslimske herskerne ikke bål og brann mot annerledes tenkende – de var tvert om svært tolerante. Det arabiske verdensriket som på denne måten ble konsolidert på 700-tallet, førte til økt handel og velstand.
På 800-tallet grunnla kalifen al- Ma’muns det berømte “Visdommens hus” i Bagdad som et akademi for vitenskap og forskning. Der oversatte beleste arabere de nesten glemte vitenskapelige verkene fra antikkens Hellas og bevarte dem dermed for ettertiden. Det monotone oversettelses arbeidet fikk avgjørende betydning for oppblomstringen av arabisk vitenskap, for den bygde i star grad videre på gresk tankegods.
Koranens begeistring for kunnskap
Koranen oppfordrer faktisk de troende til å vise nysgjerrighet og understreker det hensiktsmessige i å studere naturens mekanismer. Under den arabiske gullalderen ble vitenskap og rasjonalitet derfor ikke betraktet som det svarteste kjetteri, men tvert om som et middel til å forstå verden og dermed Allahs storhet.
Selv om vitenskapsfolkene kunne komme fra vidt forskjellige land, kunne de kommunisere og utveksle resultater på et felles språk. Arabisk var nemlig datidens verdens- og vitenskapsspråk, slik engelsk er blitt det i dag. Pa denne maten ble hele verdens viten og de største tenkerne konsentrert i den arabiske verdenen – med forbløffende resultater.
Tallsystemet
Tallsystemet som vi i dag kjenner som det arabiske tallsystemet eller posisjonstallsystemet, var en revolusjon fordi det kunne uttrykke alle tenkelige tall, samtidig med at det var mye enklere a bruke. Mens europeiske kjøpmenn fortsatt kjempet med de upraktiske romertallene og regnebrett. kunne deres arabiske kolleger nå utføre regnestykker med et pennestrøk.
Astronomi
For å kunne følge Koranens bud om å be fem ganger om dagen med ansiktet vendt mot Mekka, var det nødvendig å kjenne himmellegemenes posisjoner slik at de troende kunne finne retningen mot den hellige byen overalt i riket. Den religiøse motivasjonen førte med tiden til store oppdagelser innen astronomi. For eksempel ble omkretsen av Jorden og lengden av en breddegrad regnet ut av arabiske astronomer.
Men araberne satte først og fremst astronomien i system. De nøyde seg ikke med å gjøre tilfeldige observasjoner, men foretok systematiske studier av himmelen. Derfor opprettet de en rekke imponerende observatorier som ble et forbilde for senere astronomer.
Astronomene setter planeten på plass
Legevitenskapen
Den største arabiske vitenskapen var likevel legevitenskapen, der araberne var langt foran europeerne i hele middelalderen. Allerede i ar 1000 e.kr. kunne arabiske leger amputere lemmer og sy sammen sår med kattetarmer. De kunne også for eksempel sette brukne neser på plass, og senere på l 000-tallet oppfant den arabiske øye kirurgen al Mawsili en teknikk til behandling av grå stær. Teknikken, ble igjen oppdaget av den franske legen Blanchet først i 1846.
Ved hjelp undersøkelser og eksperimenter skaffet de seg innblikk i menneskekroppen. De lærte a skille mellom ulike sykdommer og behandle dem. Arabiske leger var rett og slett grunnleggerne av den moderne legevitenskapen.
Den mest berømte av de islamske legene var perseren Ibn Sina, som på 1000-tallet samlet all medisinsk viten fra grekerne, inderne og araberne supplert med sine egne observasjoner. Hans verk, “Medisinens kanon”, er uten sammenlikning historiens viktigste legevitenskapelige publikasjon og var helt frem til 1700 fast pensum ved alle store europeiske universiteter. Noen steder i den arabiske verdenen, blant annet i Pakistan blir den fortsatt brukt i undervisningen.
Selv om de arabiske oppfinnelsene og vitenskapelige landevinningene var mange, er det den vitenskapelige metoden som har fått størst betydning for ettertiden. Araberne utførte systematiske forsøk, klassifiserte objekter og brukte streng logisk argumentasjon, akkurat slik vi gjør det i dag.
Religionen kvalte vitenskapen
På slutten av 1200-tallet og i de følgende århundrene gikk det jevnt tilbake for den arabiske sivilisasjonen. Forskerne vet ikke nøyaktig hva som gikk galt. Mange har på pekt at det var islamsk dogmatisme som satte en stopper for gullalderens frie tanke. Koranens budskap, som en gang hadde vært drivkraft for vitebegjær og forskning, ble nå tolket på en annen og restriktiv måte, og vitenskapen ble fortrengt av religiøse påbud. Andre forskere har festet seg ved ufred og dårlig økonomi.
Men samtidig med at det islamske riket gikk under, åpnet det seg en helt ny verden av kunnskap for europeerne. Oversettelsen av de arabiske tekstene ble begynnelsen til renessansen, da Europa gjenoppdaget lærdommen fra antikken. Men vel så viktig var det at den arabiske vitenskapen utfordret den kristne kirkens verdensbilde. De nye tankene bidro til å frigjøre vitenskap fra tro – en prosess som var en forutsetning for oppblomstringen av den moderne vitenskapen på 1700- tallet. Selv om den arabiske gullalderen ebbet ut for 700 år siden, har den satt varige spor helt frem til i dag.
(Kilde: Illustrert vitenskap)
Les også: Islamsk vitenskap på Norsk teknisk museum (NRK)
Les også: – Muslimsk påvirkning på vestlig tenkning luket vekk fra pensumbøker (Bergens Tidende)
