At en person som søker asyl i Norge finnes i Eurodac-basen, betyr at identifiseringen av disse asylsøkerne går lettere, og at de raskere kan tilbakeføres til det landet de først søkte asyl. Hvis treff i Eurodac fører til for eksempel 3 måneders kortere oppholdstid i mottak, betyr det at den norske staten sparer ca. 45 millioner kroner. Til sammenligning var Norges utgifter til Eurodac i 2003 på ca. 5 millioner kroner, som tilsvarer 10 dagers mottaksopphold for det antall personene som ble gjenfunnet i Eurodac-basen. Det betyr at Norges tilknytning til Eurodac-systemet har ført til betydelige innsparinger på mottaksbudsjettet.
Hva er Eurodac?
Eurodac er et sentralt fingeravtrykksregister som har til formål å bidra til å fastsette hvilken stat som i henhold til Dublin-forordningen er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad. Eurodac består av en sentral enhet opprettet i EU-kommisjonen. Et søk i Eurodac gir svar i løpet av få minutter.
Eurodac-forordningen, som regulerer samarbeidet, slår fast at hver medlemsstat skal ta fingeravtrykk av alle asylsøkere som har fylt 14 år, og utlendinger som har fylt 14 år og blir anholdt i forbindelse med ulovlig grensepassering eller innreise.
Blir slettet
Opplysninger om asylsøkere skal slettes i den sentrale databasen når 10 år er gått, eller før dersom personen innvilges statsborgerskap i et land som deltar i Eurodac-samarbeidet. Opplysninger om asylsøkere som er anerkjent som flyktning i et medlemsland, skal sperres i den sentrale databasen.
Opplysninger om personer som blir anholdt i forbindelse med ulovlig grensepassering eller innreise, slettes etter to år, eller før dersom utlendingen har fått oppholdstillatelse, har forlatt Eurodac-landenes territorium, eller har fått innvilget statsborgerskap i ett av landene.
(Kilde: KRD)
