Organisasjonene tar avstand fra disse endringene som vil svekke asylsøkernes rettssikkerhet under saksbehandlingen.
I henhold til FNs Flyktningekonvensjon av 1951, som Norge har undertegnet, plikter Norge å gi adgang til sitt territorium og til sine asylprosedyrer personer som mener de trenger beskyttelse etter konvensjonens flytkningedefinisjon.
– Ved å fjerne rett til fri rettshjelp ved førsteinstans-behandlingen vil ikke persones sak bli tilstrekkelig opplyst. Det kan medføre uriktige vedtak også i klagebehandlingen, med fare for beslutninger om retur til områder hvor søker ikke er trygg, sier de to organisasjonene.
Ifølge KRD er hensikten bak forslaget bl.a. å tilby asylsøkere informasjon og bistand som er bedre tilpasset søkernes behov.
– En styrking av informasjonen og øvrig bistand må ikke gå på bekostning av tilfredsstillende rettshjelp, som sikrer enkeltindivider et minimum av rettssikkerhet. Søker har bevisbyrden for sine anførsler, og vi anser det som en selvsagt rettssikkerhetsstandard at denne tilbys bistand til å sortere og innhente nødvendig bevisgrunnlag. Å fjerne rettshjelp i førsteinstans vil også medføre en uakseptabel forskjellsbehandling mellom søkere med egne ressurser og søkere som på grunn av ressursmangel ikke har mulighet til å engasjere advokat, fremholder Amnesty International Norge og Advokatforeningen.
De to organisasjonene mener videre at departementets foreslåtte nyansering av rettshjelp i klageinstansen er uheldig for de gruppene som blir tilgodesett med laveste satser. Rettshjelpen er så begrenset at det er lite sannsynlig at bistanden er tilstrekkelig til å utføre det oppdrag som tildeles gjennom den foreslåtte vaktordningen. Dermed vil KRD regelfeste en bistand som ikke medfører en reell rettshjelp, men som bare framstår som en kosmetisk bistand uten reelt innhold.
Amnesty International Nroge og Advokatforeningen påpeker også at Knoff-utvalgets rapport, utarbeidet på oppdrag av KRD for å vurdere rettshjelp i asylsaker, entydig og klart går inn for å styrke rettshjelpen til asylsøkere i førsteinstans.
– Det er sterkt beklagelig at KRD ikke vektlegger denne rapportens konklusjon, fremholder organisasjonene som også er kritiske til at KRD i en såvidt prinsipielt viktig sak legger opp til en svært kort høringsfrist. I tillegg bygger KRD sitt høringsbrev på en rapport som unntas offentlighet. Det gjør høringsrunden lite reell, og ivaretar ikke de hensyn som begrunner den regelen om at alle forslag til regelendringer skal sendes på høring før de vedtas.
