Inkorporering vil si at de to konvensjonene i autentisk versjon gjøres til en del av norsk lov. Det vil gi konvensjonene en sterkere rettslig status nasjonalt enn det de har i dag.
Norge har allerede vært folkerettslig forpliktet til å overholde de to konvensjonene i flere tiår. Inkorporering gjør at det gis et tydelig signal om at konvensjonene er sentrale menneskerettighetsinstrumenter i arbeidet for å bekjempe diskriminering og oppnå likestilling. At konvensjonene inkorporeres gjør at det blir lettere å få kunnskap om konvensjonene.
Det er viktig å gå foran og ta grep som gjør at internasjonale menneskerettighetskonvensjoner gis en høy status i nasjonal lovgivning. Dette er spesielt viktig for at Norge skal kunne fortsette å være en internasjonal pådriver i arbeid for menneskerettigheter.
Regjeringen så det som mest naturlig å inkorporere kvinnekonvensjonen og rasediskrimineringskonvensjonen i de to lovene som konvensjonene har sterkest tilknytning til, likestillingsloven og ny lov mot etnisk diskriminering. På denne måten sikres best mulig oversiktlighet i lovverket.
(Kilde: KRD)
