Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er en fellesbetegnelse på barn og unge under 18 år som er kommet til landet uten foreldre eller andre voksne med foreldreansvar.
Den 1. januar 2004 overtok staten fylkeskommunenes oppgaver på barnevernområdet. Det innebærer at det ikke lenger skal søkes om statsrefusjon via fylkeskommunen.
Kommunenes krav om statsrefusjon for barnevernutgifter skal fremmes for Statens barnevern og familievern ved regionkontorene.
Om etableringsutgifter
Det ytes ikke refusjon for etableringsutgifter eller investeringsutgifter kommunene har i forbindelse med bo- og omsorgstiltak for enslige mindreårige, dvs refusjon for kjøp av bolig/innskudd i leiligheter, møbler og annet utstyr/inventar. Det ytes imidlertid refusjon for løpende utgifter til drift av bo- og omsorgstiltak herunder husleie.
Om bruk av ytelser som barnetrygd og bidragsforskudd
Barnetrygd og bidragsforskudd kan utbetales til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Barnetrygd og bidragsforskudd utbetales først når det er truffet vedtak om oppholdstillatelse. Dette innebærer at det i noen tilfeller ikke utbetales barnetrygd og bidragsforskudd ved bosetting i en kommune/når tiltak iverksettes.
Det er vergen som framsetter krav om barnetrygd for enslige mindreårige, med mindre barnet bor i fosterhjem eller barneverninstitusjon. Det er da henholdsvis fosterforeldrene eller styrer ved institusjonen som framsetter kravet. Barnetrygden til enslige mindreårige utbetales til vergen hvis barnet bor for seg selv, på hybel, i bokollektiv eller lignende. Barnetrygden utbetales til institusjon, fosterforeldrene, slektninger eller lignende dersom barnet bor fast hos disse.
Trygdekontoret må i det enkelte tilfellet ta stilling til hvem barnet bor fast hos og utbetale barnetrygden til vedkommende person eller institusjon. Den som får utbetalt barnetrygden, enten det er foreldre eller andre, disponerer pengene.
Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn, også for de som bor i fosterhjem og institusjon, inklusive enslige mindreårige som bor i fosterhjem eller barneverninstitusjon. Barnetrygden skal også bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av enslige mindreårige som bor i kommunale bo- og omsorgstiltak som f eks bokollektiv.
Barn under 18 år som ikke bor sammen med begge foreldrene, kan få utbetalt bidragsforskudd. Bidragsforskuddet sikrer barnet et visst minstebeløp til sitt underhold. Den som har den faktiske omsorgen for barnet kan sette fram krav om forskudd, og har rett til å motta forskuddet på vegne av barnet. Krav om forskudd settes fram for det lokale trygdekontoret i den kommune vedkommende bor, som avgjør søknaden.
Barnetrygden og bidragsforskuddet skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn. Det er rimelig at kommunen ved beregning av refusjon tar hensyn til at barnetrygden og bidragsforskuddet skal være et tilskudd til løpende underhold. Dersom det blir utbetalt barnetrygd og eventuelt bidragsforskudd for vedkommende enslige mindreårige, skal kommunene trekke disse beløpene fra refusjonskravet. Dette skal framgå av kravet, jf. blankett Q-0306 fra Barne- og familiedepartementet.
Det lokale trygdekontoret kan svare på andre spørsmål om barnetrygd og bidragsforskott
