- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Flere norsk-palestinske barn i elleve-tolvårsalderen med
blodstenkede skjorter frontet demonstrasjonen. Forstander Basim Ghozlan i Det
Islamske Forbundet sier at barna ble med for å bidra til å hindre at
demonstrasjonen skulle bli voldelig.
Biamont er helt uenig
– Barnas deltakelse på fredelige demonstrasjon er greit. Men å ha rødfarge som
symboliserer blod på t-skjorte og rope ut hatord må ikke aksepteres. Vi kan
ikke demonstrere for å skape mer hat mellom grupper.
Biamont understreker at han snakker om barn og ikke ungdommer.
– Vi må ikke skape de samme type motsetningene som er i
hjemlandene, motsetninger som ofte er basert på hat. Barna må ikke arve
foreldrenes hat. Derfor er det viktig at foreldre kommer sterkere på banen for
å avverge at barn deltar i voldelige situasjoner i Norge, slår han fast.
Advarer mot nye opprør
Opptøyene bunner i langt mer enn sinne over krigen i Gaza.
Det kan bli flere opprør om ikke innvandrerungdom tas på alvor, mener Kari
Helene Partapuoli i Antirasistisk Senter i følge VG.
Hun får støtte fra leder for Organisasjon mot Offentlig
Diskriminering (OMOD), Akenathon Oddvar de Leon. Han mener Norge må ta
faresignalene på alvor. Snart blir det opprør i Norge, mener han.
– Snart blir det opprør i Norge
Leon reagerer sterkt uttalelsene fra Biamont. Hva
skjer med Blitz? Er de også blitt manipulert av foreldre? Når minoritetsungdom
gjør det samme samme som Blitz-ungdom har gjort siden 80-90 tallet er de
plutselig ikke-politisk bevisst lenger?
– Vi som har jobbet med dette feltet ser at myndighetene har
ikke fanget opp signalene. De tar ikke innover seg at deler av politikken ikke
er treffsikker. Myndighetene er opptatt av tvangsektekap og omskjæring, men ikke
like mye av fremmedgjøring av minoritetsungdom i det norske samfunnet. Diskriminering
må ikke bli trivialisert. Ungdom blir utestengt fra jobb, uteliv og
mistenkeliggjort av politi og rettsvesen. Regjeringen må fokusere på de
utfordringene ungdom måter familie- og samfunnsplanet, sier han.
Er ikke de fleste ungdommer som deltok på
demonstrasjonen muslimske ungdommer? Er de representanter for alle minoritetsungdommer?
– Det som er felles for ungdommene er at de er
frustrert over Norge. Deres opprør har mindre å gjøre med situasjonen i Gaza, og mer med hvordan de føler seg behandlet i Norge. Det offentlige
må slutte å bagatellisere diskriminering. Dersom Ali-Fara saken hadde funnet
sted i England ville det blitt opprør. Det at statsadvokaten frikjenner
politiet i Obiora-saken er en annen sak som påvirker ungdommene psykisk. Dette
har med hvordan minoritetsungdom ser seg selv i det norske samfunnet. Har norsk
ungdom tillitt til politiet? Svaret er nei, understreker Leon.
