Det sier historiker Jon R. Kyllingstad, stipendiat på Historisk institutt ved Universitetet i Oslo og aktuell med boka «Kortskaller og langskaller.
– Rasespørsmålet er en del av historien som dagens folk er i ferd med å ta et oppgjør med. En bok om rasetenkning, langskaller og kortskaller fram til midten av det forrige århundret kan faktisk fortelle mennesker i dag noe. Mitt hovedtema er hvordan forholdet mellom vitenskap og ideologi etablerer og forandrer seg. På hvilken måte er fordommer og tenkemåter i samtiden vevet sammen med, og hvordan påvirker de, vitenskap og ideologi?
– Men dette er hovedsakelig en bok om Norge. Hva slags praktiske utslag fikk denne tenkemåten her?
– To viktige spørsmål preget den antropologien som vokste fram i Norge fra 1880-90-tallet: Ideen om at Norge var den germanske, eller nordiske, rases kjerneområde, og selvsagt at Norge hadde en samisk urbefolkning; en «primitiv» rase i Europa, sier han til Klassekampen.