I dag blir alle asylsøkere under 18 år, derav ca. 90 prosent er 15-17 år, plassert på egne avdelinger som er spesielt tilrettelagt for barn og unge.
Det stilles særskilte krav til mottakenes arbeid med enslige mindreårige asylsøkere, i form av kravspesifikasjoner i driftsreglementet og egne faglige retningslinjer.
De ansatte har både flyktningfaglig og barnefaglig kompetanse. Mange har bakgrunn som barnevernspedagoger, førskolelærerer eller lærere, flere med minoritets- eller flerkulturell tilleggsutdanning. Noen av mottakene har tilknyttet psykiatrisk ekspertise.
Om lag 10 prosent av de enslige mindreårige asylsøkerne er under 15 år. De bor i ett av de to mottakene som er spesielt rustet for å ta hånd om disse barna, og der det ikke bor voksne asylsøkere.
Flere prosjekter i gang
Det har skjedd store kvalitetsforbedringer på området de siste to, tre årene, men det er fortsatt rom for vesentlige forbedringer i arbeidet med enslige mindreårige asylsøkere. Bedre oppfølging av den enkelte og kvalitetsforbedring over en bred skala innenfor kommunenes og mottakenes arbeid, er stikkordet for et titalls prosjekter som pågår i regi av UDI. I tillegg er det satt i gang flere faglige nettverk for de som arbeider med flyktninger.
UDI arbeider blant annet med et prosjekt som skal bedre kvaliteten på de individuelle handlingsplanene og opplæring av ansatte ved mottak og kommuner. Mottakene bruker individuelle planer for å kartlegge situasjonen og behovet for den enkelte mindreårig, slik at de best mulig skal kunne mestre hverdagen og få oppfølging der det er behov.
På oppdrag for UDI er Redd Barna i ferd med å utvikle en modell for hvordan man bør føre tilsyn med det enkelte barn og ungdom og foreslå hvilken instans som bør ha dette ansvaret i fremtiden. Prosjektet avsluttes i sommer.
Et annet av UDIs prosjekter som skal bedre kvaliteten på arbeidet med enslige mindreårige asylsøkere, har som mål å heve kommunenes kompetanse i arbeid med disse barna. Syv kommuner med lang erfaring er tildelt ekstra midler fra UDI, for å utvikle særskilt kompetanse i dette arbeidet. Deres erfaringer skal videreføres til andre kommuner.
Videre planlegger UDI et storbyprosjekt, som skal se på muligheter for samarbeid mellom frivillige organisasjoner, innvandrerorganisasjoner og/eller enkeltpersoner fra innvandrermiljøene. Målet er en tettere oppfølging av enslige mindreårige og andre unge med minoritetsbakgrunn som bor i storbyene Oslo og Bergen, og styrke dem i deres møte med norsk skole og samfunnsliv i lokalmiljøene.
Oppsporing av omsorgspersoner
De aller fleste enslige mindreårige som kommer til Norge har foreldre og omsorgspersoner i hjemlandet. Undersøkelser viser at mange av barna selv ikke har ønsket å komme til Norge, men de er sendt hit av andre eller har kommet bort fra familien under flukt. UDI arbeider med å oppspore familiene til disse barna, og flere barn og unge har vendt hjem til foreldrene.
Ifølge barnekonvensjonen har barna rett til å bli gjenforent med sin familie. UDI planlegger et prosjekt som skal finne frem til enda bedre metoder for å oppspore disse barnas omsorgspersoner, i samarbeid med andre lands myndigheter og frivillige organisasjoner.
Barnevernets ansvar
Enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge blir ikke automatisk tatt under omsorg av barnevernet. Barnevernet får imidlertid alltid melding om alle enslige mindreårige som kommer til mottak i den enkelte kommune. For barn som har særskilt behov, skal barnevernet alltid kobles inn og vurdere behov for barnevernstiltak. Men barn som ikke har behov for hjelp fra barnevernet, bør ikke plasseres under dets omsorg.
Det er imidlertid ønskelig at barnevernets rolle i forhold til enslige mindreårige styrkes, og barnevernet bør bygge opp sin kompetanse i forhold til enslige mindreårige asylsøkere.
