EU- og EØS-samarbeidet ble utvidet med 10 nye medlemsland 1. mai 2004. Samme dato ble overgangsordninger overfor arbeidstakere fra åtte av de nye medlemslandene satt i kraft.
Regjeringen ønsket å avvente erfaringene med EU-utvidelsen før det ble tatt stilling til om det var behov for ytterligere tiltak, men flertallet i Stortinget ville ha tiltak mot sosial dumping umiddelbart. På grunn av den korte tidsfristen har det ikke vært mulig å sende forslagene ut på alminnelig høring.
Regjeringen foreslår nå følgende tiltak mot sosial dumping i tillegg til overgangsordningene:
Det innføres en ny bestemmelse i utlendingsloven. Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at vilkårene for innvilgelse av arbeids- og oppholdstillatelse følges i virksomhetene. Ved mistanke om brudd på regelverket om arbeids- og oppholdstillatelse skal utlendingsmyndighetene varsles.
Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår som følger av vedtak om allmenngjøring etter allmenngjøringsloven blir overholdt.
Departementet får hjemmel i arbeidsmiljøloven til å gi forskrift som pålegger bruk av identitetskort for arbeidstakere innenfor bransjer der det er nødvendig eller hensiktsmessig for å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet. Det samme gjelder oversiktslister over ansatte som til enhver til har rett til å oppholde seg på arbeidsplassen.
Endelig foreslås det å endre ligningsloven slik at rapporteringsplikten til Sentralskattekontoret for utenlandssaker utvides til å gjelde opplysninger om alle utenlandske arbeids- og oppdragstakere innen alle bransjer. Det er forutsatt at det skal kunne gjøres unntak for rapporteringsplikten.
Tiltak for utenlandske etterlatte barn
I den senere tiden har en del utenlandske foreldre etterlatt sine barn i Norge mens de selv oppholder seg på ukjent sted, enten i Norge eller i utlandet.
– Barn som blir etterlatt av sine foreldre er utvilsomt en svært sårbar gruppe, sier kommunalminister Erna Solberg bekymret. – Jeg vil nå nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet som skal arbeide med å få på plass en klarere rolle- og ansvarsdeling mellom barnevernet, overformynderiet, politiet, utlendingsmyndighetene og aktuelle utenriksstasjoner i saker som omhandler etterlatte barn, sier kommunalministeren.
Utlendingsmyndighetene er bekymret for det som kan se ut som en økende trend for å etterlate sine barn i Norge. Det har den senere tiden vært rundt 20 barn som har vært etterlatt av sine foreldre, og i noen tilfeller har foreldrene vært borte i halvannet år. I de fleste tilfellene dreier det seg om familier som har fått et endelig avslag på sin søknad om asyl, men det er også tilfeller der familien har kommet på turistvisum for å besøke slekt som bor i Norge. Når visumtiden har utløpt, har foreldrene reist og latt barna være igjen hos slektningene.
I saker med asylsøkere, har familien som regel bodd i asylmottak, og barna har blitt etterlatt der. I mange av disse sakene har barnevernet gått inn med tiltak, som plassering i fosterhjem og barnevernsinstitusjon, mens andre barn har blitt boende i mottak, fortrinnsvis i avdelinger for enslige mindreårige.
I en del saker med turister på familiebesøk, har barna blitt etterlatt hos slektningene. I noen av disse tilfellene har slektningene tatt kontakt med barnevernet fordi de selv ikke klarer å ha omsorg for barna.
I noen tilfeller viser det seg også at voksne både har med seg egne og andres barn når de kommer på familiebesøk. Når voksenpersonene forsvinner, viser nærmere undersøkelser at enkelte av barna fortsatt har sine foreldre boende på kjent adresse i hjemlandet.
– Det er et behov for å få en klarere ansvarsplassering mellom berørte myndigheter når det gjelder håndteringen av slike saker. Det er ikke gitt at disse barna bør eller skal inn under utlendingsmyndighetenes omsorg, eller bo i asylmottak. Vi må få på plass rutiner som gjør at alle involverte vet hva de skal gjøre slik at barna ikke havner i et vakuum eller blir kasteballer mellom ulike myndigheter. I tilfeller der vi vet at foreldre og familie er i hjemlandet, må vi arbeide med å finne frem til disse, slik at barna kan få bli gjenforent med dem. Samtidig som vi skal ta best mulig hånd om de berørte barna, må vi også få sendt signaler til foreldrene, og andre som tenker på å reise fra barna sine, om at dette er helt uakseptabelt, sier Erna Solberg.
