De kan ikke studere eller jobbe, og nå vil regjeringen også nekte dem sosialhjelp. Regjeringen ønsker å endre sosialloven slik at utenlandske statsborgere må bevise at de har lovlig opphold før de får sosialhjelp, skriver Dagsavisen.
– Dette er et kjempeproblem for utlendinger som har fått avslag på asylsøknaden, men som av ulike grunner ikke kan returneres. De får overhodet ingen mulighet til å dekke sitt livsbehov på lovlig måte – hvis de da ikke er heldige og får hjelp av folk de kjenner, sier Tine Larsen i Juss-Buss til Dagsavisen.
Ifølge denne juridiske rådgivningstjenesten er rundt 600 utlendinger i Norge såkalt ureturnerbare. Det kan blant annet skyldes at de mangler reisedokumenter eller at hjemlandet nekter å ta imot dem.
Menneskerettigheter
Norge har tidligere fått kritikk fra Europarådet for ikke å gi de ureturnerbare en juridisk status.
– Dette er brudd på menneskerettighetene. I stedet for å rette opp dette og gi dem en status går man nå andre veien og fjerner alle muligheter for å klare seg på lovlig vis, sier Larsen.
Også andre instanser som har gitt høringssvar på forslaget denne uken peker på faren for at disse menneskene må ty til kriminalitet. Blant disse er Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD).
– De har ikke oppholdstillatelse og dermed ikke arbeidstillatelse. Når du nå blir nektet sosialhjelp og ikke kommer deg ut av landet – hva står igjen, da? Du kan bli kriminell eller sulte til døde. Noen kan leve på venners goodwill, men det er forferdelig vanskelig over tid, sier rådgiver i OMOD, Ingjerd Hansen.
Enda flere rammes
Det er ikke bare de ureturnerbare som kan bli rammet av en eventuell forskriftsendring. Også mennesker som har saker til behandling hos utlendingsmyndighetene og mennesker som faktisk har lovlig opphold kan ha problemer med å dokumentere at de har rett til å være i landet.
– Det er en veldig vanskelig og krevende prosess å skaffe seg dokumentasjon på sin oppholdsstatus. Dette henger sammen med lang saksbehandlingstid og vanskelig tilgjengelighet i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda, sier Heidi Wyller i Senter mot etnisk diskriminering (SMED).
– Vi har erfart at det kan ta over et år for UDI å gi svar på utsatt iverksettelse. Hele tiden kan personen som søker ha lovlig opphold, men han har ingen dokumentasjon på dette, sier Wyller, som er juridisk rådgiver.
