Nye tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at 3 900 personer søkte om asyl i Norge i første halvår. Dette tilsvarer en nedgang på rundt 45 prosent fra samme periode i 2003, da 7 000 søkte om asyl.
– Tiltakene myndighetene har satt i verk for å redusere tilstrømningen av asylsøkere uten beskyttelsesbehov har virket. Også andre europeiske land mottar færre asylsøkere i år enn i fjor, men nedgangen i Norge er mer markert enn i mange andre land, sier assisterende avdelingsdirektør Frode Mortensen i asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI).
Effektiv 48-timers prosedyre
Antall asylsøkere fra land som i utgangspunktet anses å være trygge har ligget på et svært lavt nivå i første halvår, etter at det ble innført en egen prosedyre for behandling av denne typen saker i løpet av 48 timer.
– Vi har kun hatt 155 saker til behandling i denne kategorien i løpet av første halvår, mot 473 i samme periode i fjor. Når vi sammenlikner med situasjonen for to år siden, da det i første halvår kom opp mot 500 antatt grunnløse søkere enkelte måneder, ser vi at denne gruppen i dag er helt marginal, slår Mortensen fast.
Mer effektivt europeisk samarbeid
En annen faktor som bidrar til å forklare den store nedgangen er at det europeiske asylsamarbeidet som reguleres av den såkalte Dublin-avtalene har blitt mer effektivt.
– Rundt 30 prosent av søkerne som kommer til Norge vises tilbake til et annet europeisk land som har ansvaret for deres sak. Denne prosessen går raskere enn tidligere, og vi tror dette bidrar til å begrense presset mot Norge, sier Mortensen.
De største søkergruppene
De største søkergruppene i første halvår (tall for 1. halvår 2003 i parentes)
| Afghanistan | 663 søkere (642) |
| Russland (hovedsakelig tsjetsjenere) | 465 søkere (738) |
| Serbia og Montenegro | 398 søkere (1012) |
| Somalia | 336 søkere (771) |
| Iran | 169 søkere (222) |
| Irak | 158 søkere (646) |
Kilde: UDI
