– De russiske innvandrernes innlemming i det norske samfunnet er i stor grad påvirket av hvilke holdninger vi har til dem og hvordan vi tar imot dem. De viktigste tiltakene kommunene kan iverksette er målrettet og kontinuerlig arbeid mot diskriminering og utstengning.
Dette skriver Even Aronsen fra UDI- Nord i en artikkel i SOFUS, sosial- og familieavdelingens informasjonsavis, som sendes ut til kommunene i disse dager.
– Russere i Norge blir ofte knyttet til kriminalitet, som oftest vinningsforbrytelser, begått av asylsøkere i mottak, eller nasking utført av russiske sjømenn. Prostitusjon har ved ulike anledninger vært viet stor oppmerksomhet, både fra media, lokale aksjonsgrupper, politi og rikspolitikere. Fra krisesentre meldes det om en sterkt økende andel russiske kvinner som søker hjelp der. I 2001 mottok krisesentrene 237 utenlandske kvinner av dem 76 russiske. I Nordland og Troms utgjorde de russiske kvinnene ca. en tredjedel av de som bodde på krisesentrene, i Finnmark ca 25%, skriver Aronsen.
– Grensen mellom Russland og Norge er åpnet. Det norsk – russiske samarbeid i Nord er et satsingsområde for begge lands sentrale myndigheter, noe ikke minst president Vladimir Putin la stor vekt på det under sitt Norges besøk i november 2002. Russiske sjøfolk vil fortsette å komme til norske havner. Kirkenes har hatt en forsøksordning med russisk sjømannskirke og velferdssenter over tre år, det var svært vellykket. Dette bør etableres som en permanent ordning.
Omfang av nyere russisk innvandring i 2003
Visumsøknader innvilget 26.563
Via konsulatet i Murmansk 14.462
Asylsøkere 1.893
Opphold etter asylsøknad 53
Familiegjenforening 797 De tre siste år 2.239
Spesialister 81
Sesongarbeidere 264
Studenter 186
(Kilde UDI`s statistikk 2003)
