Han viser til nedleggingsdatoen 1. desember, som er midt i skoleåret og en generelt dårlig tid for å finne nye arbeidsplasser.
Ordføreren er meget skuffet over den dialogen som er ført mellom departement og kommune, eller rettere sagt dialogen som ikke har vært der.
– Os kommune var ikke involvert i opprettelsen, og fikk kun beskjed om at det innen kort tid ble etablert mottaksdrift i kommunen, skriver Nergård.
Det samme har også skjedd i forbindelse med nedleggelsen, ingen form for dialog mellom partene.
– Det nytter ikke å behandle kommunene på den måten vi føler vi er blitt behandlet på, sier han.
Nergård påpeker i brevet at kommunen gjorde det beste ut av situasjonen, og dermed har mottaksdriften i Os vært såpass suksessfull.
Viser til tilsynsrapport
Nergård undrer seg over nedleggelsen, ettersom den kom kun to uker etter at en tilstandsrapport roste samarbeidet mellom mottakssenteret og kommunen.
– Et av kriteriene for hvilke mottak som skal bestå, er vurdering av samarbeid med angjeldende kommune, fortsetter ordføreren i brevet.
– Og når det for Os kommunes vedkommende blir gitt uttrykk for at dette samarbeidet er sjeldent bra, blir det vanskelig for oss å forstå vedtaket om nedleggelse.
Opptatt av antall
Nergård mener at kommunen har satset mye på å dyktiggjøre seg på problematikk omkring mottak av asylsøkere og bosetting av flyktninger. Han mener også at kommunen har klart å bygge opp kompetanse på dette området.
Og i lys av dette er ikke ordføreren imponert over avgjørelsen som er tatt.
– Statlige myndigheter synes å være ensidig opptatt av antall. Både når det gjelder ankomsttall og antall oppholdstillatelser som gis, sier han.
Ordføreren ber statsråden om å se på om det vil være hensiktsmessig å opprettholde Os mottakssenter i sin nåværende form, eventuelt med noe redusert drift, for å kunne ivareta hensynet om beredskap for mulige framtidige endringer i asylsøkerstrømmen til Norge.
