De første seks månedene i år søkte 208 enslige mindreårige asyl her i landet, en nedgang på 306 fra 2. halvår i fjor og 194 færre enn samme periode i fjor.
Færre mindreårige asylsøkere gjør at ressursene kan brukes mer konsentrert på de som får bli. De fleste kommer til Norge uten identifikasjonspapirer eller dokumentasjon på hvordan livet har artet seg frem til ankomsten. Nå tas et nytt dataverktøy i bruk for å systematisere barnas behov og bakgrunn.
– Det viktigste ved at det kommer færre er at vi kan konsentrere oss om de som reelt sett er mindreårige og dermed treffer tiltakene bedre. Vi kan gi de enslige mindreårige asylsøkerne et bedre omsorgstilbud, og vi slipper å begynne på nytt ved flytting fra asylmottaket og ut i kommunene, sier avdelingsdirektør Skjolvord Fjeldvær i UDI til Aftenposten.
Første halvår ble det fattet vedtak i sakene til ca. 200 enslige mindreårige asylsøkere. Om lag 12 prosent av disse sakene ble ikke realitetsbehandlet, fordi det var søkt asyl i et annet land før barnet kom til Norge. Søknadene skal derfor behandles i det landet der det først ble søkt om asyl.
Av de barna som fikk realitetsbehandlet sakene, fikk 35 prosent innvilget søknaden, mens 65 prosent fikk avslag. An-tall mindreårige søkere som får avslag på søknaden har økt fra 40 prosent i 2003, og 30 prosent i 2002.
