– Som for den øvrige befolkningen går det for noen svært bra, for andre sånn passe, og for noen riktig galt. Når en urnorsk etnisk nordmann begår en kriminell handling eller blir psykotisk, leter vi etter forklaring i oppvekst og/eller i sosiale omgivelser – og vi setter inn tiltak av forebyggende eller behandlende karakter. Når dette skjer med “en innvandrer”, leter vi etter kulturelle forklaringer – og angriper flyktning- og asylpolitikken. Oftest med de viktigste tiltak i ulike retninger av å “ikke ta imot dem” eller “å sende dem tilbake”.
– Hvilken holdning vi har til “problemet” er gjerne retningsgivende for hvilken løsning man ser på det. Respekten for likeverdet blir borte i larmen fra tabloide uttalelser. Vårt samfunn har alltid hatt utfordringer og disse må løses med respekt uavhengig av om dette dreier seg om “funksjonshemmede”, “alenemødre”, “arbeidsledige” eller “flyktninger”. I alle disse “gruppene” finnes det store variasjoner i forhold til å mestre livet godt eller dårlig – og vi må arbeide for at alle gis en mulighet til “å lykkes”. Og hvis de ikke gjør det; må vi som representerer majoriteten vise at vi er villige til å ta vare på dem. Toleransen i vårt samfunn er summen av de tiltak som iverksettes! avslutter Eva Bjøreng, heter det i en pressemelding.
