Det er noen av poengene i notatet «Innvandrere i Norge – Hvem er de, og hvordan går det med dem?» utgitt av Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag av Kommunal og regionaldepartementet (KRD), skriver Fedrelandsvennen.
En innvandrer er per definisjon født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre, eller født i Norge som barn av to foreldre som selv var innvandrere.
SSB-notatet tar for seg en rekke aspekter ved innvandringen, som skjøt fart i Norge fra cirka 1970. At etniske nordmenn føder flere barn enn mange andre europeere, er én av de to viktigste forklaringer på at vi ligger høyt på den europeiske befolkningsvekst-statistikken. Den andre er nettopp innvandringen.
Av de 333.000 innvandrerne her i landet kommer over halvparten fra den tredje verden. Medregnet de fra Øst-Europa vokser gruppen til 70 prosent av innvandrerbefolkningen og 5,1 prosent av totalbefolkningen.
Blant innvandrerne fra ikke-vestlige land har omtrent halvparten – rundt 117.000 mennesker – opphold i Norge på grunn av beskyttelsesbehov. De er flyktninger, med andre ord. Notatet går imidlertid ikke inn på forskjellene mellom begrepene «flyktning» og «asylsøker».
100.000 innvandrere har for øvrig bakgrunn fra vestlige land som Danmark, Sverige, England og USA.
