— Jeg vil ikke leve på sosialkontoret. Jeg vil bli selvstendig — forsørge min familie og kjøpe et hus, sier lastebilsjåfør, nå språkstudent, Zebari Omar Tahir Ahmed til Sandefjords Blad.
Han er åpen for alt. Bakeri, renholdsbyrå, transportfirma, håndverksbedrift. Hva som helst, bare han får en jobb.
— Det er ikke bra å sitte stille hjemme. Da blir alt tungt. Har du en jobb å gå til, klarer du de fleste utfordringer, sier han.
Zebari kom til Norge fra den irakiske millionbyen Mosel i januar 2001. Fem måneder senere kom han til Sandefjord.
I august i fjor startet han på fulltids språkopplæring ved Breili Internasjonale Senter (BIS), og allerede i januar i år, var han klar for språktrening i arbeidslivet, såkalt språkpraksisplass.
Først arbeidet han på skolens kantine. Deretter arbeidet han sammen med vaktmester på fire av byens barnehager.
— Det har vært veldig lærerikt. Og hyggelig, smiler han.
Nylig begynte han i språkpraksis på Varden grendehus.
— Språkpraksis er veien til arbeidslivet, sier Zebari.
