Ferske tall fra Utendingsdirektoratet viser at:
– Barn som blir født i mottak får automatisk statsborgerskapet til foreldrene.
– Kommer foreldrene fra et land der man bare får statsborgerskap hvis man er født i landet, blir barnet statsløst. Får foreldrene opphold, kan barna få norsk statsborgerskap.
– Barna har rett på den samme oppfølgingen av kommunen som norske barn når det gjelder helsetjeneste, barnevern og grunnskole.
– UDI dekker halvdags barnehageplass for fire- og femåringer. Vil foreldrene ha barnehageplass tidligere, må de betale selv.
– Av hensyn til barna, mister ikke barnefamilier botilbud og pengestøtte ved endelig avslag på asylsøknaden. Det gjør andre asylsøkere.
– De siste fire årene har det vært mellom 10.000 og 18.000 asylsøkere på mottak fra dag til dag.
– I fjor fikk en av tre asylsøkere innvilget asylsøknaden.
Kilde: UDI
– Langvarig tid i mottak er ensbetydende med å få en skadet oppvekst. Vi får mye å svare for i fremtiden, hvis vi ikke følger opp disse barna bedre, sier barnepsykolog Magne Raundalen ved Senter for Krisepsykologi i Bergen. Han reagerer sterkt på at norske mottak er hjemmet til så mange små barn. Det samme gjør Redd Barna, skriver VG Nett.
– Mottak skal være midlertidige botilbud. De er ikke egnet som steder å vokse opp i. Folk på mottak bor trangt, foreldrene sliter og i verste fall kan det gå ut over omsorgsevnen deres, sier Marianne Borgen, leder av Redd Barnas rettighetssenter. Hun mener det tar for lang tid å behandle sakene og for lang tid å bosette.
Barneombud og barnepsykolog Reidar Hjermann er også overrasket over tallene fra UDI. Han mener at barn som blir født i mottak og blir boende i flere år, kan få alvorlige psykiske problemer. – I verste fall kan barna slutte å kommunisere og bli deprimerte og passive.
Ifølge Hjermann er de første leveårene veldig viktige for å gi barn trygghet. – Det kan være vanskelig for foreldrene å gi barna trygghet på mottak der hverdagen er preget av usikkerhet. Er foreldrene usikre og redde, vil dette påvirke barnet, sier han.
Barneombudet mener likevel at barn ikke trenger å ta skade av å bli født på mottak, hvis de ikke er der for lenge.
– Små barn er mer avhengige av foreldrene sine enn miljøet rundt. Hvis foreldrene greier å gi barna trygghet og omsorg, går det bra. Men når barnet blir litt større, blir det mer preget av det usikre og omskiftelige miljøet på mottaket, sier han.
Magne Raundalen mener at mottaksbarna får altfor lite oppfølging. – Tilbudet disse barna og foreldrene deres har i dag, er jevngodt med ingenting.
Det skorter på botilbudet, psykologisk hjelp og avlastning for foreldrene og aktiviteter for barna.
Raundalen tror det viktigste blir å styrke foreldrenes mentale helse. – Det er der babygevinsten ligger. Vi bør ha en omsorgsguide til foreldrene helt fra graviditeten av, sier han.
Morten Tjessem, generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) tror små barn i mottak er et økende problem. – Familier som har gode grunner til ikke å reise tilbake, får avslag av UDI. Dermed blir de boende i mottak på ubestemt tid. Dette går ut over barna spesielt, sier Tjessem.Han nevner familier fra Irak og Somalia som eksempel. Ifølge tallene fra UDI, er nettopp familier fra Somalia og Irak to av nasjonalitetene som får flest barn i mottak. Hittil i år ligger russere, irakere og somaliere på fødselstoppen, med henholdsvis 76, 38 og 28 barn.
