Norge har gjort det til vane å avslå menneskers søknad om asyl, selv om de i henhold til folkeretten har krav på status som flyktning, skriver Nytid.no. I stedet har myndighetene — som et ledd i innvandringspolitikken — gitt dem opphold på humanitært grunnlag.
Hvor mange av de tusener som opp gjennom årene har fått opphold på humanitært grunnlag som egentlig burde ha fått asyl, blir det ikke sagt noe om. Bare i årene fra 1994 til og med 2003 fikk nesten 28.000 personer innvilget opphold på humanitært grunnlag. At mange tusen dermed egentlig skulle ha fått asyl i Norge, er derfor neppe usannsynlig å anta.
Om en ny utlendingslov utformet etter utvalgets innstilling vil føre til at flere personer totalt får opphold i Norge, er derimot ikke like opplagt.
Tvert i mot mener utvalget at forslaget om separate beskyttelsesbestemmelser og en kobling mellom beskyttelsesbestemmelsene og flyktningbegrepet ikke vil medføre at flere beskyttelsestrengende vil få oppholdstillatelse i Norge:
“Det innebærer ikke annet enn at en del utlendinger som uansett har krav på internasjonal beskyttelse og opphold i Norge, får endret status i forhold til gjeldende lov.”
Med andre ord at de får innvilget asyl og blir sett på som flyktninger.
