Registrerte barneutvandringer har aldri oversteget 200 barn årlig i noen av de analyserte gruppene. Spesielt for Tyrkia og Marokko ligger tallene på et svært lavt nivå. 840 norsk pakistanske barn sto registrert utvandret per 1. januar 2004. Det er bare 8 prosent av alle barn i denne innvandrergruppen. Blant norsk tyrkiske og norsk marokkanske barn var andelen utvandrede på henholdsvis 6 og 8 prosent. Det store flertallet av barna i alle tre grupper befinner seg i Norge, ifølge folkeregisteret.
Foreldrenes opprinnelsesland var ikke det eneste flyttevalget for barna som utvandret fra Norge. 20 prosent av de norsk pakistanske barna valgte et annet reisemål enn Pakistan. 11 prosent av dem utvandret til Storbritannia. Blant norsk marokkanske og norsk tyrkiske barn var dette mønsteret enda tydeligere. Rundt 38 prosent av barna i begge gruppene utvandret fra Norge for å bosette seg i et annet europeisk land, og ikke i foreldrenes opprinnelsesland.
Notatet belyser noen sider av migrasjonsmønstre for norske barn som oppholder seg i foreldrenes opprinnelsesland, men gir bare begrenset informasjon om fenomenets utbredelse. Notatet understreker sammenhengen mellom folkeregistrering og kvaliteten på SSBs innvandrerstatistikk. Regelverket tilsier at visse kriterier må oppfylles for at barna skal kunne registreres som utvandret. Det er sannsynligvis slik at i flere tilfeller fyller barna ikke folkeregistreringskravene. Dette kan resultere i et visst antall barn som i realiteten bor i foreldrenes opprinnelsesland, likevel står registrert som bosatt i Norge.
