Norsk rett gjelder for alle som bor i Norge, uansett kjønn, religiøs og etnisk bakgrunn. Allikevel har Stortinget de siste årene vedtatt lovendringer som jusprofessor Anne Hellum ved Universitetet i Oslo mener i stor grad er unødvendige særlover for borgere med innvandrerbakgrunn, skriver Aftenposten.
Lovene er vedtatt etter opphetede debatter om blant annet kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.
Jusprofessoren etterlyser en debatt om konsekvensene av stadig nye særlover. Hun etterlyser forskning på om lovene har den tilsiktede effekt. Hellum er selv veileder for et nytt forskningsprosjekt om rettslige utfordringer ved kulturell kompleksitet. Det tar blant annet for seg skilte, muslimske kvinner i Norge.
Jusprofessor Anne Hellum påpeker at kjønnslemlestelse i og for seg ble rammet av straffelovens forbud mot legemsbeskadigelse før vi fikk en egen lov i 1995. Hun sier at straffelovens forbud ble tydeliggjort og utvidet gjennom lov mot kjønnslemlestelse.
– Mye symbolikk
Kommunal- og regionalminister Erna Solberg (h) konstaterer at Stortinget har gått inn for lover som i praksis blir særlover for innvandrere.
– Det skjer mye symbolpolitikk. Politikere har en konkurranse som går på å vise at “nå gjør vi noe”. Det innrømmer statsråd Erna Solberg. Som stortingsrepresentant var hun selv en av initiativtagerne til handlingsplan mot tvangsekteskap som blant annet resulterte i en ny lov mot tvangsekteskap. Hun mener at lover kan hindre at uønskede situasjoner oppstår. – Den gangen var ikke det noen særlig bevissthet om problemet, sier hun.
