Undersøkelsen, som er gjort i Oslo og Trondheim, viser at de som mottar sosialhjelp befinner seg på den dyreste delen av leiemarkedet. Kun én prosent av sosialhjelpsmottakerne leier av slektninger eller venner, mens dette utgjør en fjerdedel av alle leieforholdene på det private leiemarkedet.
I Oslo betaler de som mottar sosialhjelp en noe høyere husleie enn markedsnivået for små boliger, mens dette ikke er tilfellet i Trondheim. Datagrunnlaget i undersøkelsen er ikke tilstrekkelig til å avgjøre om dette skyldes økt risiko ved utleie eller om utleiere utnytter det faktum at det er vanskelig for sosialhjelpsmottakere å få leid bolig på det private utleiemarkedet. De fleste mottakerne av sosialhjelp anskaffer boligen selv, og særlig gjelder dette i Trondheim.
Husleiekontrakter er oftere benyttet når leietakerne mottar sosialhjelp enn i andre leieforhold. Sannsynligvis skyldes dette at sosialkontorene forlanger husleiekontrakt for å gi økonomisk støtte til boutgifter. Leiekontraktene er oftere tidsbestemte, dvs. at leieforholdet er avgrenset i tid, enn hva tilfellet er for totalbefolkningen.
Den kommunale garantiordningen, der sosialkontorene garanterer for innbetaling av husleie og dekning av ev. tap på grunn av skade, benyttes i de fleste leieforholdene i Oslo. I Trondheim er leieforholdene oftere uten noen form for garanti eller vanlig depositum er stilt som garanti
