Kommunal- og regionaldepartementet ønsker å følge med på nyankomne flyktningenes flyttinger de første årene etter bosetting, også kalt for sekundærflytting. Flere kommuner har tatt opp de problemene sekundærflyttingen kan føre til, både for fraflyttings- og tilflyttingskommunene. Denne flyttingen kan få følger for bosettingen av nyankomne flyktninger i kommunene.
Statistisk Sentralbyrå har på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet gjort en undersøkelse om hvordan flyttemønstret etter bosetting er. Dette skal gjøres hvert år. Resultatene viser at den største flyttestrømmen av flyktninger går til fylkene og kommunene på Sør-Østlandet, samt byene Stavanger, Bergen og Kristiansand. Kommunene her beholder også en stor andel av flyktningene som ble bosatt i kommunen i 1998, og i løpet av en femårsperiode flyttet det mange flyktninger hit m ble bosatt andre steder i landet.
Samtidig ser vi at mange flyktninger flytter fra fire de nordligste fylkene. Disse kommunene har beholdt få av sine opprinnelige flyktninger sammenliknet med resten av landet. Men få flyktninger som ble bosatt i Rogaland, Aust-Agder, Vestfold, Østfold og Hordaland flyttet videre til Oslo. En stor andel av flyktningene som ble bosatt i disse fylkene var fortsatt i fylket etter fem år. Det var spesielt mange av flyktningene som ble bosatt i Troms og Oppland som flyttet til Oslo.
– Rett flyktning til rett kommune er et mål i arbeidet med bosetting av flyktninger. Det vil skape best mulig stabilitet i bosettingen og motvirke uønsket sekundærflytting. Jeg tror at introduksjonsprogrammet vil bidra til noe mindre av den sekundærflyttingen som ikke er knyttet til jobb eller utdanning, sier kommunalminister Erna Solberg.
