Det opplyste arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten på en konferanse i Oslo mandag om fattigdom i Norge, i følge NOPEF.
Det er langtidsmottakere av sosialhjelp, ungdom mellom 20 og 24 år, enslige forsørgere på sosialhjelp og innvandrere som de målrettede arbeidsmarkedstiltakene har vært rettet mot. I fjor ble satsingen utvidet fra 31 til 45 kommuner, og nesten 9.000 personer deltok da i disse tiltakene. I år er satsingen utvidet med to kommuner, og fra neste år skal altså ordningen bli landsomfattende, ifølge Høybråten.
Siden mange fremdeles er på tiltak, vet man ikke de langsiktige virkningene av de målrettede arbeidsmarkedstiltakene.t. Av dem som sluttet å delta i satsingen i perioden oktober 2003 til september 2004, kom 46 prosent i arbeid, og 11 prosent kom over på egenfinansiert utdanning, viser tall fra Aetat, ifølge Høybråten.
Men dette er tall som bygger på egenrapportering fra deltakerne etter at de sluttet å være med på tiltakene. Andelen som har sendt svar til Aetat, er på rundt 50 prosent.
Én million til innvandrere på sosialhjelp
Bergen kommune har fått én million kroner til prosjektet «Fra sosialhjelp til selvhjelp». Målet er å hjelpe innvandrere ut i arbeid.
Nå gir vi det samme tilbudet til innvandrere med lang botid som til de nyankomne som må igjennom introduksjonsprogrammet, sier Grethe Grung ved Mottaks- og kompetansesenteret for integrering av innvandrere og flyktninger i Bergen (MOKS).
I fjor høst ble kommunene pålagt å gi nyankomne innvandrere og flyktninger et introduksjonsprogram, som ga dem penger mot at de satte seg på skolebenken for å lære seg norsk og samfunnskunnskap.
– Denne modellen synes vi har fungert godt. Derfor ønsker vi å prøve den ut på andre grupper med innvandrerbakgrunn som har vært her lenger, sier Grung til BT.
