I en rapport som ble publisert rett før helgen, uttrykker FNs komitè for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter alvorlig bekymring for vanskeligstilte norske familier og asylsøkere som har fått avslag.
Komitéen mener også at norske innvandrere har et for svakt vern mot diskriminering, og at lovverket ikke i tilstrekkelig grad følges opp, skriver FN-sambandet.
Det bekymrer komitéen spesielt at avviste asylsøkere – som ikke kan sendes tilbake til sitt opprinnelige hjemland – ikke blir tilbudt bolig og mat etter at fristen for oppholdstillatelse er ute.
Kvinner og barn spesielt utsatt
De er også kritisk til at asylsøkerbarn, som hadde traumer eller sykdommer ikke fikk nødvendig behandling. Komitèen påpeker at asylsøkerbarn ble nektet gratis utdannelse over grunnskolenivå. Etter fylte 18 år fikk ungdommene ikke tilbud om norskundervisning. Det måtte også settes inn tiltak for å bedre innvandreres muligheter på arbeidsmarkedet. Særlig gjaldt dette kvinner.
Komitèen er også opptatt av at marginale og underpriviligerte mennesker ble særlig rammet av privatiseringen av offentlige bosettingstiltak og stigende boligpriser. På tross av Husbank-ordningen var tilbudet til lavinntektsfamiliene alt for dårlig.
Et for høyt antall barn ble skilt fra sine foreldre og plassert i institusjoner og fosterhjem, konkluderer komiteen. Familievold er utbredt og skyldes blant annet et manglende lovverk.
Norge flink med bistand
Men komitèen er ikke bare kritisk. Den berømmer Norge blant annet for stor offentlig bistand til fattige land, som er 0,92 prosent av brutto nasjonalprodukt.
Noe skryt fantes i rapporten, i tillegg til bistandsnivået: Norges plan for å bekjempe fattigdommen i sør fram mot 2015, aksjonsplan mot menneskehandel, tiltak og lover for å hindre etnisk og religiøs diskriminering og en hvitbok fra myndighetene om Norge som et multietnisk samfunn.
