Ut fra antall passutstedelser, anslår den norske ambassaden i Pakistan at det oppholder seg 3-4000 norske statsborgere i Pakistan, og at et flertall av disse er barn. – Regjeringens ønske er at etterkommere etter innvandrere skal inkluderes i det norske samfunnet på lik linje med andre barn og unge, sier kommunal- og regionalminister Erna Solberg. I all hovedsak er det foreldrenes opprinnelsesland barna sendes til. Rapporten drøfter kulturelle, sosiale, juridiske, praktiske og andre typer problemstillinger knyttet til at barn med innvandrerbakgrunn oppholder seg i en lengre periode i foreldrenes opprinnelsesland. Videre presenterer den tiltak som myndighetene har iverksatt og vil iverksette for å motvirke de negative konsekvensene av at barn med innvandrerbakgrunn får store deler av sin skolegang i utlandet. Kommunal- og regionalminister Erna Solberg understreker at alle barn har rett og plikt til grunnskoleopplæring, men foreldre står fritt til å velge om barna skal få sin skolegang i Norge eller i utlandet. – Negative konsekvenser av at barn går på skole i utlandet kan være savn av foreldre, søsken, venner og kjente omgivelser, i tillegg til problemer med språk, skole og deltakelse i samfunnet ved retur til Norge. Positive sider ved opphold i foreldrenes opprinnelsesland kan være kjennskap til egne røtter, familie, kultur og språk, trygghet på ”hvem man er” og styrket selvbilde. Hvilke konsekvenser et lengre opphold i utlandet får vil være helt avhengig av den enkeltes ressurser og situasjon, sier statsråden. Stor usikkerhet rundt tallet Tall i notat fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) tilsier derimot at under 1000 norske barn med pakistansk, tyrkisk og marokkansk bakgrunn oppholder seg i utlandet. Human Rights Service har gitt ut rapporten ”Ute av syne, ute av sinn” (2004) om norske barn i utlandet. – Et kvalifisert anslag er at det til enhver tid kan befinne seg rundt (minimum) 5000 barn i familiens opprinnelsesland, ifølge rapporten.
