Denne uken presenterte menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune et paper på konferansen Crossroads i Oslo. Tema for innlegget var implementering av menneskerettigheter blant innvandrere i Norge. Juristens eksempel var regjeringens kamp mot omskjæring av jenter.
Til tross for fagre ord om dialog og samarbeid, tar ikke myndighetene innvandrernes synspunkter på alvor, mener hun.
Det nye forslaget fra stortingspolitikerne går ut på at alle barn ved besøk på helsestasjon skal få kontrollert kjønnsorganet sitt, slik at eventuell omskjæring avdekkes. Fremskrittspartiet har i denne saken gått lengre enn de andre partiene: De foreslår å gjøre den planlagte underlivskontrollen obligatorisk.
– Mangelen på kommunikasjon med innvandrere vises tydelig i dette siste utspillet, mener menneskerettighetsjuristen. Hun mener at stortingspolitikerne bevisst velger å overhøre de rådene som kommer fra berørte miljøer når de nå ber regjeringen utrede muligheten for å la småjenter undersøkes, sier hun til Kilden.
– I vårt samfunn har vi lett for å gjøre innvandrerne til objekter. Vi klarer ikke helt å fri oss fra tanken på at “vi” skal ordne opp for “dem”. Derfor hører vi oftere at politikerne snakker om “tiltak for” innvandrerne, enn om “samarbeid med” innvandrerne. Dette gjelder også når vi diskuterer omskjæring av jenter. Det kan se ut som norske politikere og beslutningstakere er redde for å gi fra seg eierskapet til omskjæringssaken, mener juristen. Hun understreker at dette i innvandrermiljøet oppleves som mangel på respekt og tillit fra myndighetenes side.
