Flesteparten av disse innvandrerne er kommet fra Polen og Litauen.
– Hovedfunnene i rapporten viser at frykten for utilsiktet bruk av velferdsordningene i stor grad kan sies å være uberettiget. Likevel er det rimelig å anta at vi vil få en naturlig økning i bruken på lengre sikt etter hvert som kunnskapen om ordningene og hvilke rettigheter denne innvandrergruppen har øker, sier statssekretær Cathrin Bretzeg i Kommunal- og regionaldepartementet.
I underkant av 10 % har mottatt en eller annen form for støtte — til sammen er det utbetalt ca. 3,5 mill kr. Dette er færre enn blant andre grupper nyankomne innvandrere, også sammenliknet med personer fra andre EØS-land.
SSB peker på at ordninger som barnetrygd, fødselspenger og kontantstøtte brukes i noen grad. Dette er ikke overraskende med tanke på at mange av de aktuelle arbeidstakerne tilhører aktuelle aldersgrupper for slike ytelser. Antakeligvis er det flere som kunne ha benyttet seg av ordningene, enn som faktisk gjør det. Andre velferdsordninger, for eksempel sykepenger og sosialhjelp, brukes av svært få.
Rapporten forteller at en stor andel av innvandrere fra disse landene er unge menn. De kommer hit for å arbeide i en periode og har så langt i liten grad hatt behov for velferdsordninger. Mange av ordningene er dessuten slik at det vil være vanskelig å fylle vilkårene etter kort tid i landet.
I følge SSBs vurderinger vil bruken av en del velferdsordninger sannsynligvis øke noe på lengre sikt. Vilkårene oppfylles for flere når oppholdstida øker. Flere vil dessuten få bedre kjennskap til hvilke rettigheter de og familiemedlemmer i hjemlandet har.
