- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
På slutten av 1990-tallet kom det en større gruppe kurdiske asylsøkere fra Irak til Norge. De fleste av disse ble etter en individuell vurdering ikke ansett for å være flyktninger.
De ble likevel i 2000 gitt en midlertidig og begrenset tillatelse i Norge. Den midlertidige tillatelsen ble gitt fordi man ikke hadde mulighet til å tvangsreturnere den irakiske gruppen. Tillatelsen ble gitt for ett år, og de fleste i denne gruppen fikk ikke tillatelsen fornyet etter dens utløp. Mange irakere i denne gruppen har nå vært i Norge over 5 år uten en ordinær tillatelse.
Stortingspolitikere i SV Heikki Holmås, Øystein Djupedal og Jørund Leknes fremmet forslag om å gi opphold for irakiske flyktninger i Norge som fikk midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening. SV mener at lang botid i landet skal vektlegges.
Ap og Frp stemte i mot
Flertallet i kommunalkomiteen stemte for å ikke imøtekomme forslaget fra representantene fra SV. Regjeringspartiene står sammen med Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet i all hovedsak.
– Arbeiderpartiet har konkludert med at vi vil gå imot forslaget til SV. Begrunnelsen for det er at alle som kom, fikk en individuell vurdering da de søkte om asyl i Norge etter at de var kommet hit, men både UDI og klageinstansen konkluderte med at det ikke var behov for beskyttelse etter FNs flyktningkonvensjon, og at de således verken var flyktninger eller hadde rett til asyl i Norge, sa Signe Øye (AP) i Stortingsdebatten torsdag.
– At gruppen har vært her i fire år og etter hvert har fått tilknytning til riket er vi ikke uenige i. Men at det skal være grunnlaget for å gi et kollektivt opphold til alle, er det ikke like lett å være enig i. Det ville i så fall bety at vi gir varige tillatelser til en gruppe personer fordi disse ikke har ønsket å rette seg etter lovlig fattede vedtak, sa Øye.
Urett
– Jeg mener denne saken handler om en stor urett som er blitt begått, og som vi hadde hatt muligheten til å rette opp igjen gjennom et annerledes vedtak. Dette er en urett mot en stor gruppe mennesker på flukt fra et område som har vært hjemsøkt av diktatorer, undertrykkelse, brudd på menneskerettighetene, bruk av kjemiske våpen og systematisk undertrykkelse av én folkegruppe, nemlig kurderne, sa Heikki Holmås (SV).
– Vi mener at det er helt uriktig at en hel gruppe som i utgangspunktet har søkt om status som flyktninger, som ikke har kunnet returnere til området sitt, og som vi ikke tvangsmessig har kunnet returnere, skal omdefineres fra å være beskyttelsessøkere til å være arbeidssøkere, at kun den gruppen mennesker som har fått arbeid, skal få bli, og at alle de som eventuelt er syke, som ikke har fått jobb, som har vært ute av arbeidslivet fordi de har mistet jobben, ikke skal få bli, sa Holmås.
