I hele befolkningen var det en liten nedgang fra 69,4 til 69,3 prosent i samme periode.
– Dette bekrefter at sysselsettingen blant innvandrere fortsatt er lav, og at det er behov for målrettede tiltak. Jeg forventer at dette tas mer på alvor når Inkluderende Arbeidsliv (IA) skal videreføres, sier YS-leder Randi Bjørgen.
– Tallene vi har fått i dag viser at denne situasjonen ikke er ny. For meg blir det litt underlig at vi anstrenger oss for å inkludere de fleste i Norge i arbeidsmarkedet, mens vi slår hånden av denne problemstillingen. Avtalen om inkluderende arbeidsliv medfører konkrete tiltak for å redusere sykefraværet og øke deltakelsen i arbeidslivet både for erfarne medarbeidere og funksjonshemmede, men altså ikke innvandrere, sier Bjørgen.
– Det paradoksale i denne situasjonen er jo at innvandrere gjerne er den gruppen som kanskje sliter mest med å komme inn på arbeidsmarkedet og generelt å bli inkludert i det norske samfunnet. Dersom vi mener det er viktig å legge til rett for et mangfoldig samfunn må vi ta dette mer på alvor.
YS-lederen poengterer at det ligger likestillingsutfordringer i denne saken, og at dette også må ses i sammenheng med behovet for arbeidskraft. Tall fordelt på kjønn viser at innvandrermenn hadde en sysselsetting på 61,1 prosent, mens kvinnenes lå på 52,2 prosent. I hele befolkningen var andelene hhv 72,5 og 66 prosent.
