Norges andre rapport om gjennomføringen av Rammekonvensjonen om beskyttelse nasjonale minoriteter ble oversendt Europarådet 11. oktober 2005. I rapporten blir det redegjort for utviklingen av politikken overfor nasjonale minoriteter siden 2001.
– Det er gjort grundig rede for dette i rapporten, sier sier Solberg. – Norge fikk stort sett god omtale av Europarådet etter den første rapporten i 2001. Men det kom også flere merknader som regjeringen har søkt å følge opp, sier hun.
– Ikke alle tiltak er sluttført og noe har tatt lang tid. Dette vil nok bli påpekt i rapporter som vi har oppfordret de nasjonale organisasjonene å sende direkte til Europarådet. Deres engasjement og synspunkter er viktige i politikkutviklingen, understreker Erna Solberg.
Tiltak for å bedre situasjonen til rom (sigøynere), spesielt i forhold til skole, er i tråd med anbefalingene fra Europarådet. – Vi har hatt en god dialog med romgruppene om hvordan tiltakene skal utformes. Samarbeidet med gruppene selv er en forutsetning for en vellykket gjennomføring av politikken, understreker Erna Solberg.
Kultur- og språkfeltet har fått et løft både på Glomdalsmuseet og med egen avdeling for romanikultur og ved at kvensk er anerkjent som et eget språk.
Norge ratifiserte konvensjonen i 1999. Rom/sigøynere, romanifolket/taterne, kvenene, skogfinnene og jødene fikk ny status som nasjonale minoritet med en sterkere beskyttelse av språk, kultur og religion. Politikk og tiltak ble omtalt i Norges første rapport til Europarådet i 2001. I sine merknader til rapporten har Europarådet blant annet etterlyst bedre rettslig beskyttelse mot diskriminering og bedre tilretteleggelse for erstatninger.
– Vi har redegjort for den nye diskrimineringsloven og ombudsmannsloven, og om forenklingen av billighetserstatningsordningen som gjør den mer tilgjengelig. Sammen med den kollektive erstatningen, Romanifolkets fond, er dette eksempler på viktige saker som er gjennomført siden forrige rapport, sier Erna Solberg.
