Det er flyktningehelsetjenesten som reagerer på forholdene barn lever under ved asylmottaket. Dette kommer fram i forbindelse med en sak som skal opp i bystyret i Trondheim denne uka.
Asylmottaket gjør bruk av deler av en campingplass på Heimdal. Her har familier med barn bodd i campinghytter i opptil fire år. Mange av familiene har opplevd krig og grusomheter. Når de i tillegg må bo så trangt får det store konsekvenser for barna, sier helsesøster Tove Buchman.
– Mange av barna får en senere utvikling, både når det gjelder det fysiske og det psykososiale. De har ikke de samme mulighetene til å utfolde seg fysisk som andre barn, sier Buchman til NRK.
I FNs barnekonvensjon står det at barn har rett på en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske og sosiale utvikling. Fagfolkene mener dette ikke oppfylles for barna på Sandmoen.
Enhetsleder for flyktningehelseteamet, Stig Antonsen, sier det aldri ville vært aktuelt å tilby norske barn slike boforhold.
– Det er ikke lagt opp til at flyktninger skal bo lenge på mottak, men på Sandmoen er det barn som har bodd der hele sitt liv. Oppvekstvilkårene er altfor dårlige. Barna er skadet både psykisk og fysisk av å bo på asylmottak i flere år. Det er for liten plass for små barn til å krype rundt, det påvirker psyken og den motoriske utviklingen til barna. Familiene bor tett sammen i brakker, verken foreldre eller barn har noe privatliv.
Ungdommer får ikke sosialisert seg med jevnaldrende. Foreldrene er psykisk nedbrutt av å leve i uvisshet om gframtida og har ikke mulighet til å følge opp barna skikkelig, forteller Hilde Opoku, leder i Oppvekstkomiteen til Adressa.
Opoku tok opp saken med bystyret for et år siden. Hun ba ordføreren ta kontakt med UDI for å få skikk på forholdene. Men UDI svarte at de ikke har mulighet til å gjøre noe utover dagens tilbud.
– Asylmottaket har ikke mulighet til å strekke seg lenger enn de økonomiske rammene som de får av kommunaldepartementet som har ansvaret for asylmottakene i Norge, sier Opoku.
