Asylsaker handler i utgangspunktet om andre forhold enn helse. Men hvis det ikke er behov for beskyttelse, kan spørsmålet være om asylsøkeren bør gis oppholdstillatelse på såkalt humanitært grunnlag som følge av sykdom. Og da kan helseerklæringer få stor betydning.
– Utlendingsnemnda (UNE) har ikke egne medisinske rådgivere blant sine 170 ansatte. Derfor kan UNE, i motsetning til for eksempel trygderetten, ikke prøve selve den medisinske vurdering i en lege- eller psykologerklæring. Likevel må UNE forholde seg til flere svakheter ved helseerklæringene, skriver Terje Sjeggestad, direktør, Utlendingsnemnda i en kronikk i VG.
– Når leger eller psykologer skriver i helseerklæringer at «klageren bør innvilges opphold på humanitært grunnlag», tiltar de seg rollen som rettsanvender, det vil si at de tar stilling til om vilkårene i utlendingsloven er oppfylt. Dette er utlendingsmyndighetenes oppgave, mener Sjeggestad.
Sosial- og helsedirektoratets nye retningslinjer fra 2003 om helseerklæringer i utlendingssaker tar hensyn til dette problemet.
– De er tydelige på hva som faller innenfor og utenfor det den medisiniskfaglige kompetanse skal uttale seg om. Dessverre ser vi likevel fortsatt en rekke «overtramp» i erklæringene. Men økende bevissthet om retningslinjene bør etter hvert kunne heve kvaliteten. Og helseerklæringene blir løpende prøvet mot retningslinjene, skriver han.
