Innvandrerungdom synes ikke å være mindre tilpasset i skolehverdagen enn norsk ungdom – til tross for at de får dårligere karakterer.
Noen funn fra undersøkelsen:
Innvandrerungdom har høyere utdanningsambisjoner enn norske ungdommer. Samtidig er flere av innvandrerungdommene usikre og engstelige i forhold til fremtiden på den måten at de frykter å bli arbeidsledige.
Innvandrerungdom, og spesielt jentene er i mindre grad med i ungdomsorganisasjoner.
Når det gjelder samfunnsengasjement i betydningen interesse for politikk og samfunnsspørsmål, synes det ikke å være forskjeller mellom gruppene.
Familierelasjoner drøftes langs tre innfallsvinkler. Den første omhandler positiv kommunikasjon, sosial støtte, interesse og tillit. Den andre viser konflikter eller såkalt negativ kommunikasjon, og den tredje sosial kontroll. Vet foreldrene hva de unge driver med, hvor de er, og hvem de er sammen med? Samlet er det norsk ungdom som kommer best ut her, og det er særlig første generasjons innvandrerungdom som kommer dårlig ut her.
Temaet oppslutning om sentrale verdier i samfunnet er målt ved hjelp av to innfallsvinkler. Den første er basert på et skille mellom prokulturer og motkulturer eller protestkulturer. En typisk prokultur er definert gjennom oppslutning om sentrale samfunnsverdier som deles av et flertall. Innvandrerungdom skårer høyest på dette målet. Den andre innfallsvinkelen er religiøse holdninger og atferd. Igjen skårer innvandrerungdom høyest.
Like this:
Like Loading...
