På den ene siden er det en betydelige andel av førstegenerasjonsinnvandrerne med ikke-vestlig bakgrunn som ikke deltar i videregående opplæring og som heller ikke er registrert med fullført grunnskole, og det er også ganske store prestasjonsforskjeller mellom minoritets- og majoritetsungdom i videregående opplæring. På den annen side har andelen av minoritetsungdom som tar videregående opplæring økt mye siste tiår, og overgangen til høyere utdanning er særlig stor blant minoritetsungdommen.
Dette går fram i artikkelen ”Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning — ser vi en framtidig suksesshistorie” skrevet av i Liv Anne Størenu i publikasjonen ”Utdanning 2005 — deltakelse og kompetanse”.
Her er et kort sammendrag:
Det er nokså store prestasjonsforskjeller målt i karakterer mellom minoritets- og majoritetselevene som tar videregående opplæring. En del av denne forskjellen, men ikke hele, kan tilskrives forskjeller i bakgrunnsforhold målt ved foreldres utdanningsnivå, inntekt og arbeidsmarkedstilknytning mellom minoritets- og majoritetselever. Dette er illustrert i figurene nedenfor, som viser beregnede karakterer for elever i ulike grupper etter familiebakgrunn. Også andelen som fullfører på normert tid er påvirket av sosiale eller familiære bakgrunnsforhold, noe som også er illustrert nedenfor.
Det er forskjeller i karakterer og i andelen som fullfører etter foreldres utdanningsnivå og inntekt, både blant majoritets- og minoritetselever, og forskjellene etter sosial bakgrunn er størst blant majoritetselevene. Dessuten, i de laveste sosiale sjiktene er det små eller ingen forskjeller mellom majoritets- og minoritetselever. I og med at langt flere av foreldrene til minoritetsungdom enn foreldrene til majoritetsungdom har lav sosial bakgrunn og/eller er uten arbeid, betyr dette, totalt sett, nokså mye for minoritetsungdommens skoleprestasjoner.
Botid i Norge synes å spille liten rolle for prestasjonene blant dem som er i videregående opplæring, men det betyr mye for hvorvidt en er i videregående. Ungdom som har svært kort botid i Norge, er ofte utenfor videregående opplæring eller er ofte forsinket i sine opplæringsløp.
Motivasjonen til å ta høyere utdanning synes også å være meget sterk blant minoritetselevene. Av dem som har fullført videregående opplæring, er det like stor andel av etterkommere og førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-vestlig bakgrunn som blant majoritetselever som er å finne i høyere utdanning ett år etter fullført videregående. Det er dessuten flere av minoritets- enn av majoritetselever som går direkte over i høyere utdanning, både blant førstegenerasjonsinnvandrere og etterkommere.
Innenfor de ulike sosiale sjiktene er det langt flere av elevene med ikke-vestlig bakgrunn, både blant førstegenerasjon og etterkommere, som begynner i høyere utdanning etter fullført videregående opplæring, enn av majoritetselevene. Mange elever med innvandrerbakgrunn har imidlertid ikke fullført videregående. Men, da vi så på andeler av fødselskull (19–24 år), fant vi at blant etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn er det uansett vel så mange som blant majoritetsungdommen som er å finne i høyere utdanning.
